For lett om lettmelk fra Sprek-redaksjonen

Foto: Rodrigo Freitas, NTB

Godt helsestoff krever både tid og kompetanse.

I forrige uke ble tre av oss i ernæringsfagstaben ved Oslo Nye Høyskole kontaktet av en journalist i Sprek-redaksjonen. Han viste til vår kronikk om at anbefalingen om magre meieriprodukter må bort, presiserte selv sitt «utrente øye» og ba oss vurdere en ny studie på melkeinntak i Norge på 1970- og 1980-tallet.

Studien viser sammenheng mellom høyt inntak av helmelk og økt risiko for hjerte- og karsykdom og tidlig død, mens lettmelk ikke viste samme risiko. Da vi leverte grundige innspill kun få timer senere, var artikkelen allerede på vei til desken.

Det vi vil løfte frem, er ikke bare den respektløse bruken av vår tid, men at saken som helhet ikke ble vurdert av noen med fagkompetanse.

I saken fikk professor Simon Dankel frem begrensninger ved studien, men redaksjonen manglet kompetanse til å stille kritiske spørsmål ved uttalelser fra forfatterne.

Overlege Kjetil Retterstøl viste til «voldsomme forskjeller», brukt som mellomtittel. Men studien rapporterer relativ risiko – prosentvise endringer som gir liten mening for forbrukeren. Vi ba om tall på absolutt risiko, som viser hvor mange som faktisk påvirkes.

Studien kan ikke hevde at bytte til lettmelk er årsaken. Den må sees i lys av samtiden, der melkefett ble demonisert. De som valgte lettmelk, var trolig også de som hadde helsefremmende levevaner, mens røyking var vanligere blant helmelkdrikkere. Slike faktorer kan langt overskygge en eventuell effekt av melkebytte.

Dessuten er fettforskjellen mellom hel- og lettmelk liten, og store studier på fettrik ost viser ingen negative effekter. Høyt melkeinntak generelt var også forbundet med økt dødelighet, noe som reiser spørsmål om hvorvidt voksne bør drikke mye melk. Resultatene kan heller ikke overføres til barn.

Sprek-redaksjonen kan ikke ha så korte tidsfrister at komplekse saker ender vitenskapelig mangelfulle. Godt helsestoff krever både tid og kompetanse.

Marit Kolby, ernæringsbiolog, høyskolelektor

Elin Sørli Kildahl, klinisk ernæringsfysiolog, høyskolelektor

Ella Marie Heyerdahl, klinisk ernæringsfysiolog, høyskolelektor

Evelina Svensson, master i samfunnsernæring, høyskolelektor

Steinunn Bachmann Josteinsdottir, master i tverrfaglig helseforskning

Alle jobber ved Oslo Nye Høyskole.