KRONIKK: Statsforvalteren i Rogaland vil ha slutt på oljevirksomheten nå. Det skal være bra for Rogaland. Hvordan har det gått i Aberdeen? Fornybarnæringen klarer bare å erstatte en mindre andel av de som nedbemannes innen petroleumsnæringen, og de får bare halvparten så høy lønn.

Aberdeen er ifølge innsenderen et eksempel på at det er krevende å erstatte jobber innen petroleumsnæringen med nye, grønne jobber. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

  • Petter Osmundsen

    Professor i petroleumsøkonomi, Seksjon for industriell økonomi, UiS

Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

Storbritannia har fulgt en mye mer aggressiv lete- og utbyggingspolitikk på sin sokkel enn den norske mer gradvise tilnærmingen. I motsetning til Norge er det nå lite ressurser igjen, og antall letebrønner er bare 10 prosent av nivået i Norge. Ulikt Norge, der det er mye petroleumsressurser igjen, har spørsmål om omstilling vært presserende. Aberdeen har vært svært aktive i å skaffe seg nye bein å stå på. Et symbol på dette er at de har tillatt havvindturbiner på bystranden sin – som om det ble ført opp vindturbiner midt på Sola-stranden, og subsidiene har vært høye over lang tid. Det har ikke manglet på fornybarsatsing. Men uttellingen når det gjelder sysselsetting og lønninger har vært begrenset.

Den 50 år gamle petroleumsindustrien har mistet 18.000 arbeidsplasser siste 13 år, bare i Aberdeen-området, og i Skottland sysselsetter nå petroleumsnæringen rundt 80.000 personer, mot rundt 30.000 i fornybarnæringen. Det er varslet store oppsigelser. Utvikling av grønne arbeidsplasser går mye saktere enn nedbyggingen innen petroleum. Gjennomsnittlig lønnsnivå innen fornybar er bare halvparten av petroleumsindustrien – 34.805 versus 64.000 pund i året. Lønnsforskjellen speiler at petroleumsbransjen har mye høyere produktivitet (lønnsomhet). Det er økende forståelse for at man må få til en mer gradvis overgang.

Les hele saken med abonnement