For 90 år siden «tok Norge en Trump» og okkuperte Grønland

Donald Trump er ikke den første som drømmer om å «ta» Grønland. Sist noen forsøkte å okkupere øya, sto nordmenn bak.

Et bitte lite stykke Norge? Den norske radiostasjonen i Myggbukta. Det var herfra okkupasjonen ble kunngjort. Foto: Ishavsmuseet, Brandal

28. juni 1931 sendte en liten håndfull norske fangstmenn et telegram til norske aviser. Fra radiostasjonen ved Myggbukta på Grønlands østkyst meldte de at det norske flagget var heist, og at «landet mellom Karlsbergfjord i syd og Besselfjord i nord (er) okkupert i Hans Majestet Kong Haakons navn. Landet har vi kalt Eirik Raudes land.»

Leder for aksjonen var fangstmann og meteorologassistent Hallvard Devold. Han var en erfaren okkupant. I 1926 bestyrte han værstasjonen på Jan Mayen. Øya var statsløst land. Norge gjorde bare krav på området ved værstasjonen. Devold tok saken i egne hender og okkuperte hele Jan Mayen på vegne av Meteorologisk institutt. Det la grunnlaget for at øya ble norsk noen år senere.

Slik okkuperer man øyer i ishavet. Skiltet sto på værstasjonen på Jan Mayen. Foto: Wikipedia

Hverken kongen eller regjeringen var informert på forhånd om aksjonen på Grønland. Da de fikk beskjed, var det allerede pisket opp en nasjonal stemning. Stortinget vedtok enstemmig å støtte okkupantene. Forsvarsminister Vidkun Quisling ga marinen ordre om å beskytte okkupantene.

Det var Bondepartiet som satt med regjeringsansvaret. I 1932 døde statsminister Peder Kolstad. Justisminister Asbjørn Lindboe må ha følt at den nye statsministeren Jens Hundseid ikke helt holdt mål. Han ville ha bedre råd før saken kom opp i Haag, og ba den kjente spiritisten Ingeborg Køber om å komme i kontakt med avdøde Kolstad.

Det hjalp ikke. Okkupasjonen endte med et ydmykende nederlag i den internasjonale domstolen i Haag i 1933.

En lang historie

Bakgrunnen for Norges krav på Grønland ligger i vikingetiden.

Humoristen Odd Børretzen hadde en kort oppsummering i boken «Det norske folks bedrøvelige liv og historie». Han minner om at Eirik Raude hverken var «den første eller siste til å oppdage» øya, for «det er et stort land og vanskelig å bomme på i østavær».

Men Eirik Raude fant på navnet. Det er godt gjort med tanke på at: «Der vokser ikke en plante høyere enn et parkometer, og morgentåken ligger til klokken seksten.»

Grønland som morgengave?

Grønland, Island og Færøyene ble regnet som norsk land da Norge gikk inn i KalmarunionenKalmarunionenI 1389 ble danske dronning Margrete dronning også i Norge og Sverige. Mens Sverige etter hvert brøt ut av denne Kalmarunionen, hadde Danmark og Norge felles konge til 1814. i 1397. Men da unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814, fikk Danmark beholde øyene vest i havet. Svenskekongen fikk Norge.

Da Norge ble selvstendig i 1905, ble den danske prins Carl Norges kong Haakon VII. Han mente at løsrivelsen fra Sverige satte en strek over KieltraktatenKieltraktatenI januar 1814 ble det fred mellom Sverige og Danmark, som hadde kjempet på hver sin side i Napoleonskrigene. Danskekongen overlot Norge til Sverige, men beholdt Grønland, Færøyene og Island. fra 1814. Kong Haakon ba sin bestefar, danske kong Christian IX, om «å få gi Grønland som sin morgengave til det norske folk», skriver kongebiografen Tor Bomann-Larsen.

Etter første verdenskrig var Norge først og fremst opptatt av Svalbard.

I 1919 inngikk Norge og Danmark en byttehandel: Danmark støttet det norske kravet på Svalbard, mens Norge ikke skulle nevne Grønland under fredsforhandlingene i Paris.

Men i Norge ble det dannet mange «Grønlandslag» som ikke uten videre ville akseptere tingenes tilstand.

De norske sel- og hvalfangerne på Øst-Grønland fryktet at danskene ville begrense virksomheten deres. Derfor erklærte de at Eirik Raudes Land var norsk.

Dommen fra Haag i 1933 innebar at Norge måtte stanse fangsten innen ti år. Slik sett kan okkupasjonen ha virket mot sin hensikt.

Helge Ingstad hadde lang erfaring fra kalde strøk og ble utnevnt som regjeringens sysselmann i det okkuperte området. Foto: Ishavsmuseet, Brandal

Trumps forgjengere

Norske pelsjegere er egentlig en parentes i kampen om Grønland. Det sterkeste presset mot Danmark har alltid kommet fra USA. Donald Trump står solid i en amerikansk tradisjon når han vil overta øya.

Det er verdt å huske at Grønland regnes som en del av Nord-Amerika, sammen med Mexico, USA og Canada.

Polfareren Robert Peary seilte langs Grønlands vestkyst på slutten av 1800-tallet og argumenterte for at USA burde annektere hele øya. Han minnet om MonroedoktrinenMonroedoktrinenI 1823 sa USAs president James Monroe at USA ikke kan akseptere europeisk innblanding i Amerika. Den var først og fremst rettet mot Russlands krav på Amerikas nordvestkyst og spanske krav i Latinamerika. fra 1823, som slo fast at USA ikke kan akseptere at europeiske land oppretter kolonier i Sør- eller Nord-Amerika.

Da USA kjøpte Alaska fra Russland i 1867, foreslo utenriksminister William H. Seward å annektere både Grønland og Island i samme slengen.

Amerikanerne truet ikke, men forsøkte å få til en handel. I 1910 tilbød amerikanske diplomater at Danmark skulle få noen øyer ved Filippinene i bytte mot Grønland og de danske koloniene i Karibia. Det ble ikke noe av.

Men under første verdenskrig måtte USA sikre innseilingen til Panamakanalen. Danskene solgte Jomfruøyene sine. Som en del av handelen anerkjente USA at Danmark har suverenitet over Grønland.

Under fredskonferansen etter første verdenskrig foreslo den canadiske politikeren John Douglas Hazen at Storbritannia skulle kjøpe Grønland for å hindre at amerikanerne overtok. USA blokkerte en slik handel med henvisning til Monroedoktrinen.

USA til Grønland

9. april 1940 ble Danmark okkupert av Nazi-Tyskland. USA var nøytralt i krigen og sendte kystvakten til Grønland for å holde tyskerne unna. Som et speilbilde av den norske okkupasjonen ble det en slags sivil aksjon.

Kystvaktsoldatene fikk beskjed om å søke avskjed og ble dimittert. På den måten var det sivilister som gikk i land, ikke amerikanske soldater. Under krigen var Island i samme situasjon som Grønland, men benyttet Danmarks svake posisjon og erklærte uavhengighet i 1944.

Etter krigen ville USA beholde basene sine på Grønland. De tilbød Danmark 100 millioner dollar. Danskene avviste tilbudet. Men de klarte ikke å få amerikanerne til å forlate øya.

De amerikanske basene var et viktig argument da Danmark ble med i Nato. Danmark fikk i alle fall litt kontroll. Men de måtte gå med på en avtale som gjorde at store deler av Grønland kom under amerikansk jurisdiksjon.

Tirsdag var Donald Trump jr. på et «privat besøk» til Grønland. I motsetning til de norske okkupantene reiste han hjem etter fire timer. Foto: Emil Stach, Reuters/NTB

Trump må holde kjeft

Tanken om at USA burde sikre seg Grønland, levde videre. Først og fremst på grunn av sikkerhetspolitikken. Forekomsten av olje, gass og sjeldne mineraler var lokkende.

Tanken om at mildere klima kan åpne muligheten for skipstrafikk gjennom Nordvestpassasjen teller også inn. Og USA ser at Kina engasjerer seg mer i nord.

Da Trump sa at han ville kjøpe Grønland i 2019, var det ikke noe han fant på i farten. Utspillet ble forberedt i det nasjonale sikkerhetsrådet.

Daværende sikkerhetsrådgiver John Bolton mener fortsatt at det er en god idé. I et intervju med The Free Press sier han at Trump må lære seg «å holde kjeft» dersom USA skal finne en forhandlingsløsning.