Foodora vil sende matroboter ut i byen

Sekshjulingen stopper på rødt lys og beveger seg i gangfart. Roboten lanseres snart i Sverige, og testes samtidig i Bærum. – Norge ligger langt bak, sier Foodora-sjefen.

Foodora-sjefen ser for seg en fremtid med biler, sykler – og autonome roboter. Foto: Hans M. Jordheim

Foodora Norge-sjef Prashant Søegaard laster roboten med smash, bananer og brød.

Sekunder senere kjører den av gårde. Destinasjonen er omtrent en kilometer unna. Dette er bare en test, men ved vanlig drift ville det vært en kunde i den andre enden.

– Vi skal nå finne ut om muligheter og utfordringer opp mot trafikk og andre ting, sier Søegaard.

Selvkjørende matleveringsroboter er for lengst rullet ut i andre land. Naturligvis i USA, slik E24 omtalte i 2021. Men også i Finland, der selskapet S Group har gjennomført over 150.000 leveranser i Helsinki siden de lanserte for et drøyt år siden.

Og innen utgangen av året skal Foodora ta i bruk både selvkjørende roboter og droner i Sverige.

– Norge ligger langt bak, men robotene kommer. Dette kommer til å være en del av fremtidens bybilde.

6 km/t

Nøyaktig når det skjer, kan ikke Søegaard svare på. Først skal de følge nøye med på Sverige-lanseringen, ta lærdom av den og samle inn data fra egen testing.

Han forteller at de er i dialog med offentlige og private aktører om å utvide i Norge. For å rulle ut autonome roboter, trengs tommel opp fra Statens vegvesen og den aktuelle kommunen.

– Hvorfor henger Norge bakpå her?

– Det er en kombinasjon av flere ting. Norge er et langstrakt land, men for at dette skal fungere bra er det viktig med nok boliger og butikker eller restauranter innenfor et relativt lite område. Og uten så mye hindringer.

Roboten beveger seg på fortauet og vil i første omgang stilles inn på høyt gåtempo, rundt seks kilometer i timen. Toppfarten er noe over det.

– Vi har et ansvar for at dette skjer på en trygg måte. At det ikke påvirker opplevelsen til de andre myke trafikantene.

Trenger folk som overvåker

– Vil robotene med tiden erstatte de menneskelige budene?

– Det er et godt spørsmål. På kort sikt er rekrutteringsbehovet vårt så stort at det ikke er noen fare for det. Bare neste måned trenger vi 300 nye bud.

– Og på lengre sikt?

– Fremtidens Foodora vil bruke alle verktøyene vi har i verktøykassen. Dette gir oss flere ben å stå på.

Foodora-sjef Prashant Søegaard håper å slippe vandalisme fra folk i gaten. Roboten veier 34 kilo, så den er i alle fall ikke veldig enkel å stjele med seg. Foto: Hans M. Jordheim

Foodora leverer i dag restaurantmat, dagligvarer og enkelte andre forbruksvarer med sykkel eller bil. På samme måte som i dag, tror Søegaard at bestillingens størrelse vil være det avgjørende for hvordan kunden får den levert.

Samtidig som robotene medtiden vil kunne erstatte bud, trengs det folk som overvåker dem.

– Vi må ha noen i bakhånd som følger med i tilfelle noe skulle skje. Robotene er i praksis autonome, men skal kunne overstyres.

For at det skal lønne seg, trengs i alle fall tre til fem roboter per person som passer på dem, sier han.

Vandalisme og tyveri

Der hvor teknologien allerede er rullet ut har livet som matleveringsrobot ikke alltid vist seg å være like lett.

De har blitt sparket, veltet og brutt inn i.

Foodora-sjefen håper at det ikke vil bli noe stort problem her til lands.

– Det er noe vi må tenke på, men Norge og USA er ikke nødvendigvis helt sammenlignbare samfunn. Norge er et høytillitssamfunn, og jeg har troen på at sånne typer ting er mindre sannsynlige.