Får bank av kritikerne, men selger bedre enn alle andre

Boris Johnson blir filleristet og latterliggjort av kritikerne som har lest selvbiografien hans. Men folk står i kø for å få lese boken.

Boris Johnson er kjent for å være både hardtslående og en god skribent. Men memoarene hans slaktes. Foto: Frank Augstein, AP/NTB

Denne uken kjøres Boris Johnsons memoarer ut til bokhandlerne. Avisene fikk anmeldereksemplarer i forrige uke, og nesten uten unntak trakk de frem slakteknivene sine.

Avisen The Daily Mail fikk rettighetene til å trykke deler av de mest oppsiktsvekkende artiklene allerede for en uke siden. Et eksempel er Johnsons plan om å sende kommandosoldater i oppblåsbare kajakker til Nederland for å stjele covidvaksiner.

I markedsføringen sin hevdet The Mail at det er «århundrets politiske selvbiografi». I sin anmeldelse håper The Guardian at det ikke stemmer. For da må forlagsbransjen forberede seg på 76 kjedelige år.

Allerede bestselger

Johnson kaller memoarene sine «Unleashed», eller sluppet fri, i samme betydning som når en hund slipper å gå i bånd.

Lite tyder på at forlaget trenger å bekymre seg for de rundt 7 millioner kronene Johnson fikk på forskudd for å skrive boken. Allerede i helgen lå den øverst på nettbokhandelen Amazon. Kanskje spiller det en rolle at de som forhåndsbestiller får boken for 15 pund, mens vanlig pris er 30 pund. Man kan også få et signert eksemplar for 100 pund, eller nesten 1400 kroner.

Flink liten pike

The Economist valgte overskriften «Boris Johnson viser hvordan man ikke skal skrive politiske memoarer».

Anmelderen irriterer seg over hvordan Johnson forsøker å ta igjen mot alle som har kritisert ham. De spenner fra EU-tilhengere, via Vladimir Putin til «en tydeligvis rosverdig jentunge ved navn Tracy som slo til ham på barneskolen».

Å si «boring Boris», eller kjedelige Boris, høres ut som en selvmotsigelse, skriver kritikeren. Johnson er kjent som en god skribent og historieforteller. Men de nesten 800 sidene blir allikevel kjedelige.

Når han forsøker å være morsom, med overskriften «Gøing Gløbal» på kapittelet om utenrikspolitikk, sukker Economist: «Gød help us».

Det hjelper ikke at han beskriver politiske kamper som «POW, POW, POW», «DOOF!» eller «THUDDEROO».

En tegneseriefigur

Anmelderen i The Times er også opptatt av hvordan Johnson bruker «Kapow» og «Kaboom» som litterær teknikk. I stedet for et selvkritisk tilbakeblikk, velger han å gjemme seg bak bildet av seg selv som en tegneseriefigur, mener avisen.

Flere anmeldere nevner en anekdote der Johnson hevder at dronning Elizabeth roste ham for at han ikke virker bitter. I The Times føyes det til at historien bidrar til å sette dronningen i et enda bedre lys enn tidligere. For «hvem visste at hun hadde en så tørr og drepende humor?»

Var dronningen ironisk, eller ga hun Johnson et kompliment? Foto: Victoria Jones, AP/NTB

Samtidig får Johnson ros for mange morsomme formuleringer, til og med noen virkelig gode.

Enda flere løgner

Johnson får ikke god omtale i The Independent heller. Boken omtales som surmaget og «full av enda flere løgner».

Boken omtales som «skamløs og forutsigbar», mens Johnsons selvbilde latterliggjøres. Det topper seg når han sammenligner seg selv med sin gamle helt Julius Cæsar. Da 62 konservative medlemmer i regjeringsapparatet trakk seg før Johnson ble kastet, så han det slik:

«Om Cæsar døde av 23 knivstikk, endte jeg opp med 62.»

Det ene, store unntaket

«Boris Johnson skriver bedre enn alle andre politikere, og memoarene hans er beviset», skriver konservative The Telegraph allerede i overskriften.

Dette er avisen der Johnson lærte å skrive. Han var Brussel-korrespondent i flere år. Det var da han fikk ryktet for å bøye og tøye sannheten. Han hadde historier som at EU ville forby krumme bananer og bare selge kondomer i små størrelser.

«Å være flink er viktig for Johnson, og overlegenheten hans blir enda bedre når det virker uanstrengt», roser den tidligere arbeidsgiveren ham.