Selv om flyselskapene lander sine skyhøye klimamål, vil flytrafikken øke påvirkningen på global oppvarming. To ting forklarer hvorfor.
Publisert: 17.09.2025 11:28 | Oppdatert: 17.09.2025 11:56
Kortversjonen
- Flytrafikken vil fortsatt bidra til global oppvarming, selv med kuttplaner for CO₂-utslipp. Andre utslipp som vanndamp og partikler påvirker klimaet.
- Forventet økning i flytrafikk vil forsterke denne påvirkningen til tross for teknologiske fremskritt.
- SAS og Norwegian forsker også på vær og flyhøyder for å redusere klimaavtrykk. Flyselskapene satser på både biodrivstoff, hydrogen og elfly.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Alle vet at flying ikke er bra for klimaet. Likevel viser flytrafikken ingen tegn til å dabbe av, snarere tvert imot.
Men nå har bransjen satt seg ambisiøse mål for å kutte CO₂. Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) har lagt en plan:
- CO₂-utslippene fra flytrafikken skal ikke øke ut over 2019-nivå. Det vil si at all vekst som skjer i flytrafikken, må komme uten CO₂-utslipp.
- Fossilt drivstoff skal fases ut og erstattes med andre, mer bærekraftige alternativer som biodrivstoff og hydrogen.
- Teknologiske fremskritt skal sørge for at flyene får mer ut av drivstoffet de bruker.
Betyr det at vi kan fly uten å påvirke klimaet om noen år hvis planen lykkes?
Nei, viser en ny studie forskere ved Cicero senter for klimaforskning publiserte i tidsskriftet One Earth før helgen.
Bransjens egne analyser viser at de kan nå målet om å nulle ut CO₂-utslippene innen 2050. Men selv da vil flytrafikken bidra kraftig til global oppvarming, ifølge forskerne.
– Våre resultater viser at global oppvarmingseffekt fra lufttrafikk vil doble seg mot 2070, også selv om bransjen lykkes med å kutte ut alt fossilt drivstoff de neste 15 årene, sier Borgar Aamaas ved Cicero.
Hvordan henger det sammen?
Mer enn CO₂
Forskerne peker på to hovedårsaker.
For det første er det ikke bare CO₂-en flyene slipper ut som bidrar til oppvarming. Fly slipper også ut andre gasser, partikler og vanndamp – og ikke minst danner kondensstriper.
Dette påvirker både skyer og solstråling, som igjen påvirker klimaet.
– Det er stor usikkerhet knyttet til hvor kraftig påvirkningen er. Med biodrivstoff blir eksosen renere med færre partikler, og sannsynligheten for kondensstriper går litt ned. Det samme skjer med hydrogen. Men det er ikke nok, sier Aamaas.
Det skyldes den andre viktige forklaringen:
Venter enorm vekst
Folk flest flyr aldri. Faktisk har bare rundt 20 prosent av verdens befolkning reist med fly i sitt liv.
Men ettersom velstanden øker og middelklassen vokser i mange folkerike deler av verden, vil flytrafikken øke voldsomt.
I 2042 er det ventet at flyselskapene kommer til å transportere 19,5 milliarder passasjerer. Det er dobbelt så mange som i fjor.
– Å oppnå virkelig klimavennlig flytrafikk krever ikke bare utfasing av fossilt drivstoff, men at alle typer utslipp tas med i beregningen når fremtidige klimatiltak bestemmes, sier Aamaas.
Flytrafikken står i dag for cirka 2 prosent av de globale CO₂-utslippene, men bidrar med rundt 4 prosent av den menneskeskapte oppvarmingen.
– Strekk i laget
Fremover vil flytrafikken relativt sett øke sitt bidrag til oppvarmingen hvis CO₂-utslippene fra andre sektorer går ned.
Men det betyr ikke at kuttplanene ikke har noen effekt: Oppvarmingen fra flytrafikken vil halveres dersom bransjen lykkes med planene, sammenlignet med hva den ellers ville vært.
– Burde flybransjen og myndigheter heller finne tiltak som kan begrense flytrafikken, siden økningen i fly er en stor del av problemet?
– Det er et godt spørsmål om det også bør være en del av planen for å nå Parisavtalens mål. Men jeg har ikke lyst til å rette altfor mye pekefinger her, for det er veldig strekk i laget: Også i Norge er det mange som nesten aldri flyr, mens kanskje 10 prosent flyr veldig mye, sier Aamaas.
Norwegian: Elfly kan ta tiår
Hverken SAS eller Norwegian har planer om å få folk til å fly mindre.
Men begge selskapene svarer på Aftenpostens spørsmål at de jobber på flere måter for å redusere klimapåvirkningen, i tillegg til å bytte ut fossilt drivstoff med bærekraftige varianter.
Bærekraftsjef i Norwegian, Anders Fagernæs, sier selskapet følger nøye med på utviklingen av el- og hydrogenfly.
– Men utviklingen tar tid, og det kan gå mange tiår før vi ser disse teknologiene i passasjertrafikk på ruter som Norwegian flyr i dag, skriver han i en e-post.
Han sier oppvarmingseffekten også kan reduseres betydelig hvis luftrommet gjøres mer effektivt, slik at man unngår sirkling og omveier. Det bør også forskes mer på hvordan klimapåvirkningen endres med ulike flyhøyder og værtyper, mener han.
SAS: Forsker på vær og flyhøyder
Også SAS jobber med å finne ut hvordan vær og høyder påvirker klimaavtrykket, sier direktør for samfunnskontakt, Knut Morten Johansen.
– SAS planlegger allerede flyvninger basert på slike værdata med støtte fra teknologi, og dette vil utvikles videre gjennom pågående forskning – blant annet i samarbeid med Airbus, forklarer han.
På kortere innenriksruter satser SAS på elfly og har inngått opsjonsavtale om kjøp av to 30-seters elektriske fly. Disse skal testes allerede i år, og billettene til de første avgangene er allerede solgt.
På de mellomlange distansene samarbeider SAS med Airbus om lav- og nullutslippsfly basert på hydrogen. Disse vil trolig ikke være i kommersiell drift før rundt 2040, ifølge Johansen. For de interkontinentale rutene vil fortsatt bærekraftig drivstoff være hovedalternativet, ifølge Johansen.