Føler seg fullstendig overkjørt: – Har flyttet på grunn av dette

KRISTIANSAND: – Vi har fått dette tredd nedover ørene, men vi kan ikke gå opp og rive dette huset. Det blir vanskelig.

Det sier Steinar Langeland som har bodd i Randesund hele livet, og vært leder av Strømme Vel i rundt 15 år.

Da han leste saken om ROP-boligene til 60 millioner, som Kristiansand kommunen har store forventninger til, reagerte han kraftig.

Spesielt på kommunens framstilling av at prosessen – inkludert nabovarsler – hadde gått stille og rolig for seg.

– Det har ikke vært noen form for innflytelse eller medbestemmelsesrett fra naboene.

Abonnent

– Alt er i Randesund

Den første klagen ble sendt allerede i 2009.

Da var Dvergsnesveien Øst en av fire plasser kommunen hadde pekt ut som alternative tomter til bostedsløse.

– Innbyggerdialogen da var totalt fraværende. Strømme vel, sammen med naboer, engasjerte advokat for å unngå dette opplegget.

Valget falt på Rodeneset, hvor nødboligene stod klare i 2015.

Nå kommer det seks ROP-enheter på Strømme.

– Ingen av oss i velet er imot å ta vare på disse beboerne, men for all del ikke legg det midt oppe i et nabolag, sier Langeland.

Botilbudet på Strømme vil være for personer som sliter med en alvorlig, psykisk lidelse.

– Alt er i Randesund, og kommunen bare skalter og valter med oss som de vil. Kommunen legger aldri noe på Gimlekollen eller Flekkerøy.

– Redde for barna

Langeland frykter det vil bli en blanding av rus og psykiatri blant beboerne i botilbudet.

– Kommunen sa først at beboerne bare skulle inn der for å få orden på det siste, før de ville slippes ut til det vanlige i samfunnet. Dette blir i stedet det tøffeste klientellet vi har.

– Hva frykter dere?

– Dette botilbudet ligger ved en sykkelsti, som går til idrettsplassen og skolen, og midt i et nabolag. Vi er selvfølgelig redde for barna våre, sier Langeland.

Han mener ikke kommunen har gjort noe for å berolige naboene.

– Det er naboer som har flyttet på grunn av dette. De tør ikke å bo der de har etablert seg. Det er trist, sier Langeland.

– Flere klager

Silje Roland og familien er blant naboene som har flyttet.

De kjøpte seg et hus i Dvergsnesveien 9 i 2017. Der hadde de planer om å bygge drømmehuset, og bo der resten av livet.

– Det var en stor og fin tomt vi hadde lyst til å gjøre mye med, sier Roland.

Nå har de fått ROP-boligene som nærmeste nabo. Botilbudet har passasje rett inn mot hagen deres.

– Vi skjønte ingenting før det var noen og tok grunnprøver på tomta sommeren 2023.

Da tok de kontakt med kommunen i håp om å få komme med noen innvendinger.

– Vi har forsøkt å kontakte kommunen opptil flere ganger for å prøve å gjøre situasjonen bedre for oss alle, men uten hell. Vi har sendt flere klager, men ingen har blitt besvart.

Hun lurer også på hvordan kommunen bare kan omregulere tomta til egen vinning.

– Det var egentlig dyrket mark.

– Maktesløse og overkjørt

I august flyttet familien til Søm.

– Vi har to små barn som skal føle seg trygge i egen hage og eget hus. Disse går til skolen alene. Vi føler oss helt maktesløse og fullstendig overkjørt, sier Roland.

Drømmehuset de bygde seg leies nå ut.

Roland aner ikke hva som skjer i framtiden.

– Vi får se hvor lenge vi klarer det, men nå orker jeg ikke å tenke så mye.

Hun beskriver hele saken som «ganske provoserende».

– Vi frykter for sikkerheten til barna. Om det bare hadde vært oss voksne, hadde vi ikke brydd oss.

Anerkjenner bekymringen

Bjarte Austvik er enhetsleder for livsmestring i Kristiansand kommune.

Han er enig i at det som stod i forrige reportasje, var uheldig.

– Å si at naboklagene var enkle å svare ut ble unyansert. De få, konkrete naboklagene som kom, gikk på om prosjektet var i tråd med arealplan, og det var det, sier Austvik.

Han ønsker absolutt å anerkjenne naboenes bekymring, og ønsker ikke å avvise naboenes virkelighetsoppfatning.

– Det tar vi ikke lett på. Derfor har vi hatt forutgående møter med både velforening og Randesund IL, nettopp for å være tidlig ute og gi informasjon.

– Vi vet at mange opplever dette som vanskelig. Ofte handler det om frykt for at dette er farlige mennesker for omgivelsene og barn. Det er vi trygge på at de ikke er, sier Austvik.

– Ingen bekymring

Han mener denne bekymringen er basert på manglende kunnskap, og kan være generaliserende på bakgrunn av tidligere enkelthendelser.

– For livsmestring knytter det seg ingen bekymring til dette botilbudet. Tvert imot er vi optimistiske og positive til at dette blir et godt sted å bo, og forhåpentligvis et trygt hjem.

Kommunen «ønsker ikke å opprettholde en stigma-tenking om at folk med psykiske utfordringer er farlige for samfunnet».

– Disse er ikke blant dem.

Samfunnsoppdrag

Austvik understreker at kommunen ønsker å være i dialog med folk i nabolaget.

– Når driften kommer i gang, kan naboer ta direkte kontakt med stedlig ansatte eller ledere, hvis de har noe de vil spørre om.

Han avviser også at kommunen har døve ører.

– Men vi har et samfunnsoppdrag, og det må vi løse, sier Austvik, og fortsetter:

– Det er først og fremst kommunens innbyggere som skal flytte inn, ikke alvorlig, psykisk syke. Dette er innbyggere på lik linje med alle andre, og de har rett til å få et forsvarlig botilbud.

– Så nøkternt som mulig

I kommentarfeltet i forrige sak, ble det også stilt spørsmål ved kostnadene på prosjektet – 60 millioner.

– Man må ikke prøve å sette opp et enkelt regnestykke, og dele det beløpet på seks boliger. I tillegg til et botilbud, er det reist et større personalbygg. Dette vil også være en arbeidsplass for relativt mange ansatte.

– At det er seks flotte leiligheter til ti millioner, medfører ikke riktighet. Tvert imot er disse leilighetene små, og forsøkt å gjort så nøkternt som mulig, sier Austvik.