Følelsesladet comeback for Braathen: – Klarer ikke å beskrive hvor mye som ligger bak

Det ble en emosjonell retur til alpinsirkuset for Lucas Pinheiro Braathen. Ekstra spesielt ble det å dele opplevelsen med bestekompis Atle Lie McGrath.

– Jeg klarer ikke å beskrive hvor mye som ligger bak det her – hvor mye redsel og hvor mye møkk det har vært. Så får jeg lov til å stå her og danse foran ti tusener av mennesker. Jeg er tilbake og gjør det jeg elsker. Jeg er så takknemlig, sier Lucas Braathen til VG.

Med ny drakt og et brasiliansk flagg på hjelmen var fargeklatten tilbake i verdenscupen med en kruttsterk 4.-plass i storslalåmen i sesongåpningen i Sölden. Der var bare tre gamle lagkamerater sterkere.

Dette øyeblikket kommer han ikke til å glemme med det første:

Atle Lie McGrath, hans gode kamerat gjennom en årrekke, snøt Braathen for pallen.

– For meg er det et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme. Hvilken måte å skrive en comebackhistorie, og så er Atle den første som klarer å ta meg igjen, sier Braathen.

Duoen har holdt sammen siden ung alder i Bærums Skiklubb.

Braathen var nummer 19 etter 1. omgang. I 2. omgang klatret han 15 plasser, og ledet helt til McGrath passerte målstreken.

– Jeg er så glad for at jeg fikk dele denne dagen med Atle, selv om flagget på brystet ikke er det samme, deler en rørt Braathen.

– For meg er det ingen annen måte jeg ville at dette skulle gått ned. Det er helt urolig, legger han til.

– Det har vært en ordentlig test på å se at det vi har, strekker seg gjennom sporten. Det er ikke bare en sportslig greie fordi vi har stått på ski i så mange år, og det setter jeg så utrolig stor pris på, sier McGrath til VG.

McGrath legger ikke skjul på at det siste året har vært utfordrende.

– Vi har vært gjennom noen tøffe tester som kompiser. Det virker ikke som det er så mye som kommer til å stoppe det vennskapet her, tilføyer Bærum-løperen.

Braathen sier at det foregående året har vært en prøve.

– Jeg har alltid ment at hvis vennskapet tar en støyt fordi man tar andre sportslige valg, var kanskje ikke vennskapet helt det man trodde. Jeg føler i hvert fall sterkt at det ikke er tilfelle, og det gjør meg vanvittig glad.

NORSK JUBELDAG: Norge tapetserte pallen i sesongens første renn. Foto: ANNA SZILAGYI / EPA / NTB

– Hvordan har det siste året vært?

– Det har vært alt. Det har vært frihet, men også tvil og redsel, sier Braathen.

Han forteller at han til syvende og sist har prøvd å stole på seg selv ved å gå sin egen vei.

– I dag føler jeg er et prakteksempel på hva effekten av å gå sin egen vei kan være. Jeg vet at jeg går til sengs hver eneste dag med masse folk som synes jeg er feil og misliker meg.

– Men til syvende og sist så går jeg til sengs som den jeg er i dag. Jeg står her i dag, en dag som føles ut som jeg vant som meg selv – jeg er så takknemlig for det, og stolt for at jeg turte.

Søndagen i Sölden kommer han til å bruke lang tid på å prosessere.

– Det har vært en dag med så mye emosjoner at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal konvertere det til ord. Det har vært en lang berg-og-dal-bane av en reise for å ende opp her i dag, tilbake der jeg hører hjemme.

Rennet var hans første siden NM-storslalåmenNM-storslalåmenDa ble han nummer fire bak Alexander Steen Olsen, Rasmus Windingstad og Henrik Kristoffersen. i mars i 2023. Etter ett år ute av verdenscupen har han mistet mange FIS-poengFIS-poengPoeng som alpinister får basert på resultatene sine i konkurranser, og som bestemmer startnummer og seeding i fremtidige renn..

I praksis betød det blant annet at han fikk dårligere startnummerdårligere startnummerBraathen startet som nummer 41 i 1. omgang. og dermed dårligere forhold, samt dårligere fasiliteter før rennstart.