FN-rapportør: – Hele saken er sjokkerende for meg

22 hours ago 5

Den 16. mars i år sto politiet plutselig på døren til Tommy Olsen i Tromsø.

De hadde med seg en europeisk arrestordre utstedt av greske myndigheter, og foran naboer og familie ble Olsen pågrepet og ført inn i en politibil.

En hendelse Olsen selv beskriver som svært surrealistisk.

Bakgrunnen er Olsens arbeid i Aegean Boat Report – og hans rolle som menneskerettighetsforkjemper.

Varsler om ulovligheter

I ti år har Olsen drevet en nødtelefon for mennesker som havner i havsnød mellom Tyrkia og Hellas. Han videreformidler nødanropene til kystvakten i de to landene.

I den sammenheng får han ofte video, bilder, posisjonsdata og annen dokumentasjon fra folk på flukt. Denne dokumentasjonen bruker han til å dokumentere hvordan Hellas driver med ulovlige «pushbacks».

– Hele arrestordren er politisk motivert, sier Tommy Olsen til TV 2.

Tyrkisk kystvakt filmet i 2022 det de beskriver er et gresk skip som presser båtflykninger ned i oppblåsbare redningsflåter og forlater dem. Foto: Tyrkisk kystvakt via Reuters

Det er en påstand som får støtte fra en rekke organisasjoner.

Både Amnesty og FN-rapportører mener at Hellas bruker rettssystemet for å skremme hjelpearbeidere til taushet.

FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere, Mary Lawlor, slår fast at anklagene mot Olsen er helt uten rot i virkeligheten.

Hun advarer Norge på det sterkeste mot å la seg presse av Hellas.

– En skam

– Denne saken er sjokkerende for meg, sier Lawlor til TV 2 på videolink fra Dublin.

Hun mener en utlevering vil skade Norges internasjonale omdømme for alltid.

– Hvis Norge utleverer Olsen i en sak som denne, mister landet all troverdighet i spørsmål om menneskerettigheter.

– Det vil rett og slett være skammelig handling, sier hun.

FN-rapportøren viser til eksempler på at greske myndigheter bevisst bruker rettslig makt for å skremme folk fra å varsle om kritikkverdige forhold.

Varsler

Olsen har nemlig i lang tid vært en viktig kilde for medier over hele verden.

Han har hjulpet blant annet New York Times og TV 2 med å dokumentere lovbrudd fra greske myndigheter i Egeerhavet.

«Pushbacks» er en ulovlig praksis der den greske kystvakten presser båtflyktninger tilbake mot tyrkisk farvann. Noen ganger får disse aksjonene dødelig utfall.

Hellas nekter for at de driver med pushbacks, selv om dokumentasjonen mot dem er omfattende.

Familien døde i armene hans

Olsen har kartlagt og avslørt mange slike brudd på menneskerettighetene.

– Greske myndigheter liker ikke den dårlige oppmerksomheten de får når vi avdekker hva de faktisk holder på med, sier Olsen.

Han påpeker at EUs egne organer og Frontex har dokumentert det samme, og at Hellas har blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– Det er ingen tvil om hva som skjer der nede eller hvem som har skylden, men problemet er at ingen er villige til å holde grekerne ansvarlige, sier han.

– Rent oppspinn

Den formelle arrestordren fra Hellas bygger ifølge ham selv på en konkret sak fra øya Kos i 2021.

– Den inneholdt tre elementer som gikk ut på at jeg var en del av en kriminell organisasjon, at jeg gjentatte ganger smuglet mennesker for penger, og at jeg skjulte flyktninger på gresk territorium.

Han avviser anklagene fullstendig og mener at alt er «rent oppspinn uten fnugg av bevis».

Frikjent etter åtte år

FN-utsending Lawlor viser til at dette ikke er første gang greske myndigheter forsøker å straffe personer som hjelper flyktninger.

De siste årene har flere titalls menneskerettighetsaktivister og hjelpearbeidere blitt siktet for alt fra spionasje til menneskesmugling og deltakelse i kriminelle organisasjoner.

Ingen har blitt dømt foreløpig, noe som kan tyde på at rettsapparatet brukes som et bevisst virkemiddel mot dem.

Den mest kjente saken startet i 2018 da tysk-irske Seán Binder og 23 andre hjelpearbeidere ble tiltalt etter å ha hjulpet båtflyktninger på de greske øyene.

Binder satt over hundre dager i varetekt før en nesten åtte år lang kamp i det greske rettsvesenet begynte.

Først i januar i år ble saken endelig avgjort med full frifinnelse for samtlige.

Lawlor trekker også fram et eksempel der en fotojournalist skal ha blitt siktet for menneskesmugling etter å ha gitt en migrant en kopp vann.

Dette sier Amnesty om saken:

Amnesty International mener saken mot Tommy Olsen svært alvorlig, og er tydelige på at det er greske myndigheter som bryter loven, ikke Olsen.

– Anklagene mot han er grunnløse, sier politisk rådgiver i organisasjonen, Beate Ekeløve-Slydal til TV 2.

Amnesty understreker at Hellas' fremgangsmåte er del av et bekymringsfullt mønster der humanitære arbeidere og menneskerettighetsforkjempere kriminaliseres for å hjelpe flyktninger og dokumentere praksiser som «pushbacks».

Amnesty International arbeider aktivt for å hindre utlevering av Olsen til Hellas. De krever at Norge avslår utleveringsbegjæringen og viser at Norge lever opp til sitt internasjonale omdømme som en sterk forsvarer av menneskerettigheter.

Risikerer lang og farlig varetekt

Olsen har blitt fortalt at han risikerer å sitte i varetekt i gresk fengsel i opp mot 18 måneder før saken hans i det hele tatt blir behandlet i retten.

En fersk rapport fra Europarådet kategoriserer forholdene i greske fengsler som så dårlige at de kan regnes som «umenneskelige og nedverdigende».

Lawlor mener en utlevering også kan sette nordmannen i direkte fysisk fare.

– Gitt fiendtligheten i Hellas, hvor politikere retter skytset mot aktivister, gjør dette dem ekstremt sårbare for angrep, sier hun.

Hun forklarer at sverting og deling av personlig informasjon på nett kan føre til at høyreekstreme miljøer mobiliserer mot meningsmotstandere.

Spørsmålet er nå om Norge i det hele tatt har lov til å utlevere egne borgere til land med slike fengselsforhold, eller om det bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.