Dødstallene i Gaza spriker, og flere er skeptiske. Hvorfor er det sånn, og hva kan man stole på?
Publisert: 09.11.2024 16:51
Kortversjonen
- Palestinske helsemyndigheter og FN rapporterer ulike dødstall i Gaza.
- Den norske anestesilegen Per Kristian Hyldmo var nylig i Gaza. Han erfarte at det var vanskelig å identifisere lik.
- FNs høykommissær for menneskerettigheter krever minst tre uavhengige kilder for identitetsverifisering, noe som kan forklare forskjellene i tallene.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Hamas-kontrollerte helsemyndigheter kommer nesten daglig med oppdaterte tall på hvor mange mennesker som er blitt drept på Gazastripen.
Det har de gjort siden Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober 2023 utløste en voldsom bombekampanje over den innestengte landstripen med over to millioner innbyggere.
Ifølge Hamas er nå i overkant av 43.500 palestinere drept og over 102.600 skadet i israelske angrep. Dette er tall som flere norske medier forholder seg til, inkludert Aftenposten.
Aftenposten kan ikke uavhengig verifisere tallene på drepte og sårede, og Hamas skiller ikke mellom sivile og stridende.
Samtidig har FN har påpekt at tallene som palestinske helsemyndigheter har oppgitt i tidligere kriger, senere har vist seg å være troverdige.
Ga ut navnelister på døde
Helsemyndighetene offentliggjorde 16. september en liste med navn og identitetsnummer til de rundt 34.500 som ble drept i løpet av de seks første månedene av krigen.
Listen var på 649 sider og var sortert etter alder. De 214 første sidene inneholdt navn på drepte barn, det yngste av dem ti måneder gamle Noura Walid Abdelsalam Shahine.
Det eldste offeret på listen var 101 år gamle Ahmad Ibrahim Al-Tahraoui.
Fredag kom FNs høykommissær for menneskerettigheter med sin første rapport og gjennomgang av dødstallene i Gaza. Denne omfatter de seks første månedene av krigen.
FN: Over 70 prosent av de drepte er trolig sivile
Mens palestinske helsemyndigheter har identifisert 34.500 personer som ble drept i denne perioden, har FN identifisert 8119 av dem.
Det yngste offeret på FNs liste var en gutt som var én dag gammel. Det eldste offeret var en kvinne på 97 år.
Tallene viser også at en stor del av de drepte er kvinner og barn. FN mener andelen drepte sivile er over 70 prosent.
FN skriver at Israels angrep på boligbygninger tyder på «et mønster av angrep jevnt fordelt på hele befolkningen, med høye antall spedbarn og små barn, kvinner, eldre personer og familier som blir drept sammen i boligbygg».
Det israelske militæret, IDF, sier at de forsøker å unngå sivile tap og bare angriper Hamas. Men FN mener at angrepene går inn i et mønster som gir «ytterligere bekymring for at IDF ikke har overholdt grunnleggende prinsipper i internasjonal humanitær rett».
Hvorfor spriker tallene?
Det kan være flere grunner til at tallene er forskjellige.
For det første er det forskjell på antall drepte og antall drepte som er verifisert. Sistnevnte handler om mer enn å telle lik, mener den norske anestesilegen Per Kristian Hyldmo.
For en knapp måned siden var han på et sykehus i Gaza og jobbet for den humanitære organisasjonen Norwac.
Per Kristian Hyldmo
Anestesilege og førsteamanuensis ved UiS
Store deler av Gaza er i ruiner og 90 prosent av innbyggerne er drevet på flukt. Samtidig fortsetter Israels angrep. Tusenvis av palestinere er savnet, og det antas at mange ligger begravd i ruinene av bombede boligbygninger.
De fleste av disse er oppført i betong, mur eller sement, og det mangler tungt utstyr til å grave frem mennesker som ligger klemt under tonnevis med materialer.
I tillegg er mange mennesker revet i stykker av sprengkraften i de israelske bombene, som kan veie opp mot ett tonn.
– Likene kan være ganske ødelagte. Og så er gjerne hele familier utslettet.
Han forteller at han flere ganger bevitnet til at storfamilier på opptil 20 personer ble drept i samme angrep. Da er det vanskelig å finne noen som kan bekrefte hvem de drepte var.
– Når all nærmeste familie er borte, kan det bli vanskelig å sikkert identifisere dem, sier Hyldmo.
Strenge krav
Dette kan også være en av grunnene til at palestinske helsemyndigheter oppgir langt flere ofre enn FN.
– Det kan se ut som at de rapporterer antall døde, enten identitet er entydig avklart eller ikke.
Av de 8119 som FN har identifisert, ble 7607 drept i boligbygg eller lignende boliger. Hyldmo tror det er grunn til å tro at storfamilier bodde eller gjemte seg sammen.
– Da kan man anta at hele familier er drept, uten å vite nøyaktig hvem som er hvem.
FN har strengere krav til verifisering av ofre. De krever at identiteten blir bekreftet av minst tre uavhengige kilder. Tallet er derfor ventet å stige.