Akkurat nå
Starmer unngikk dramatisk nederlag. Men han har en stor hodepine.
Kortversjonen
- Keir Starmer og det britiske arbeiderpartiet står overfor utfordringer etter ett år ved makten.
- Forslag om kutt i trygdesystemet har møtt stor motstand, særlig innad i Labour-partiet.
- Økende fattigdom og press på velferdssystemet preger Storbritannia mens økonomisk vekst uteblir.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
For ett år siden flyttet Keir Starmer, kona Victoria og de to tenåringsbarna inn i statsministerboligen i London. Valget ga det britiske arbeiderpartiet rent flertall i Underhuset.
Men ettårsjubileet har ikke blitt det Starmer kunne ønske seg.
Ikke bare blir han kritisert for å være mer opptatt av det som skjer utenlands enn hjemme. Han har snudd i flere omstridte saker. Den siste uken har det dessuten vært fullt opprør i hans eget parti.
Årsaken er et forslag til endring i trygdesystemet.
Tirsdag kveld var det avstemning i det britiske Underhuset. Avstemningen blir sett på som en temperaturmåler på hvor sterkt Starmer står, og er statsministerens vanskeligste sak hittil.
Helt til det siste var det usikkert om mange nok Labour-folkevalgte ville stemme mot egen regjering, eller om regjeringen måtte trekke forslaget.
– Flertallet er kraftig redusert
335 stemte for og 260 stemte mot. Lovforslaget endte dermed med et flertall på 75, etter det BBC omtaler som endringer gjort helt i siste liten.
– Regjeringsmedlemmene kan puste lettet ut etter å ha vunnet denne avstemningen, takket være innrømmelser i siste liten, men regjeringens flertall er kraftig redusert, skriver BBCs politiske kommentator Alex Forsyth.
49 Labour-politikere stemte mot forslaget, viser oversikten over avstemningen.
Trygdebombe
Uansett resultat står Keir Starmer overfor et stort problem. Begrunnelsen for velferdskuttene er noen oppsiktsvekkende tall:
- Tallet på briter som er avhengig av trygd, skyter i været.
- Tallet på uføre har økt fra 2,8 til 4 millioner i England og Wales fra 2019 til 2025, ifølge en studie.
- Én av åtte unge mellom 16 og 24 er hverken i jobb eller utdanning. Etter pandemien har særlig tallet på unge som er utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske problemer, økt kraftig.
Pensjonsminister Liz Kendall mener velferdssystemet er ødelagt, og at synderen er tidligere konservative regjeringer. De som trenger det mest, får ikke hjelp. Og folk som kan og vil jobbe, får ikke muligheten, ifølge Kendall.
Hun anslår at antallet på uføretrygd vil doble seg dette tiåret. Og mener utviklingen ikke er bærekraftig.
Mangler penger
Derfor ville de kutte i flere trygdeytelser. Dette skjer samtidig som de vil bruke mer penger på arbeidsmarkedstiltak for å få folk i jobb.
Storbritannia-ekspert Erik Mustad forklarer kuttene med mangel på vekst og mangel på penger.
– Det går rett imot det Starmer lovet for et år siden. Da sa han det skulle bli mer velferd og bedre tjenester. Men det har vært dårlig økonomisk vekst. Det er lite penger å hente. Og Starmer ønsker ikke å øke skattene eller låne mer penger, sier Mustad.
Erik Mustad
Dosent ved Universitetet i Agder
Men kuttene i støtte til uføre og syke har vært svært upopulære innad i Labour-partiet. I forrige uke truet over 100 Labour-politikere med at de ville stemme nei til forslaget fra egen regjering. For å kvele opprøret, måtte Keir Starmer snu og gå tilbake på noe. Endringene skulle bare gjelder nye brukere, ikke de som mottar støtten i dag. Men fortsatt viser prognoser at de kan skyve 150.000 ut i fattigdom.
Mustad sier at Starmer har gjort suksess internasjonalt, men sliter på hjemmefronten.
Flere fattige og syke
For Storbritannia har store problemer. Pengene strekker ikke til. Ifølge regjeringens egne tall har utgiftene til syke og uføre i arbeidsfør alder økt med 20 milliarder pund siden pandemien, en økning med nesten to tredjedeler.
Én av ti briter får en eller annen type helserelatert offentlig støtte. Også i Norge øker tallet på uføre, og en av ti i arbeidsfør alder mottar uføretrygd.
– Men det er langt flere fattige i Storbritannia. Jeg kjenner folk som har vært arbeidsledige i generasjoner, sier Erik Mustad.
Dessuten mener han at velferdssystemene ble sulteforet under de konservative, som styrte etter finanskrisen i 2008. Mange har gått for lut og kaldt vann i årevis, sier Mustad. Det er dype klasseskiller, stor fattigdom og stor misnøye.
– Kanskje har Starmer lovet for mye. Han tenkte kanskje at de skulle bli reddet av økonomisk vekst, men den uteblir, sier Mustad.
I og med at regjeringen har gått tilbake på flere av velferdskuttene, blir innsparingene de planla halvert.
– Den store hodepinen er å skaffe en velferdsstat med bedre tjenester, samtidig som økonomien er dårlig. Den vil vedvare, sier Mustad.