Flere unge blir sykemeldt: - Gjør dem en bjørnetjeneste

Fra april til juni i år var det sykefraværet i Norge på 7,1 prosent, viser nye tall fra SSB og Nav.

Det tilsvarer 10,6 millioner tapte dagsverk.

– I år er nedgangen mye mindre enn de fleste foregående år, noe som bidro til at de sesongjusterte sykefraværsdagsverkene økte, sier Tonje Køber, seksjonssjef i SSB.

Av de 7,1 prosentene var 1,1 prosent egenmeldinger, mens 6 prosent var sykemeldinger fra lege. Egenmeldt sykefravær økte med 21 prosent, mens legemeldt fravær økte med 8,2 prosent.

Køber forklarer at selv om egenmeldingene økte mest prosentvis, er disse fraværene kortere enn sykemeldinger. Derfor er det legemeldt fravær som bidrar mest til økningen.

Flere sliter psykisk

Selv om utviklingen over tid har økt for alle aldersgrupper, viser tallene at enringen er størst blant unge.

For aldersgruppen 25–39 er legemeldt sykefravær 10 prosent høyere sammenliknet med samme periode i 2023. For de under 25 er tallet nesten ni prosent.

Ifølge Marit Hermansen, sjeflege i Nav, er det stadig flere som sykemeldes grunnet lettere psykiske lidelser.

– Det er veldig knyttet til livshenvendelser. Det er unge folk som møter på ting i livet som gir dem stressreaksjoner, søvnvansker, og at de opplever å ikke klare å gjøre det de skal, sier hun til NRK.

Hun sier det er flere faktorer som spiller inn.

– Vi har hatt en pandemi hvor holdningene til sykefravær kanskje har endret seg. Samtidig har vi dyrtid, økonomiske bekymringer, og debatten rundt sosiale medier og hva som kreves av oss som mennesker.

– Misforstått omsorg

Hermansen mener vi må se på samfunnets holdninger til det å være sykemeldt.

– Det vi vet er at for de som har disse plagene er det god behandling å faktisk være på jobb, ha struktur på hverdagen, få omsorg fra kolleger og gjøre noe verdifullt, sier sjefslegen.

– Og så må den sykemeldte selv tenke at å være i jobb er bra for dem.

Samtidig må arbeidsplasser gi bedre tilrettelegging, og fastleger må få bedre verktøy til å ha gode samtaler med den sykemeldte, mener Hermansen.

– Tyr vi for lett til å være hjemme?

– Jeg tror det er misforstått omsorg. Å gi sykemeldinger er litt som å skrive ut antibiotika – du skal dosere riktig, og du skal forstå at det ikke alltid er bedre.

Flest kvinner

Kvinner har også et høyere fravær enn menn. 2. kvartal var sykefraværet for kvinner 9 prosent, mens tallet for menn var 5, prosent.

Hermansen sier det trengs dramatiske endringer.

– Når vi ser at 9 prosent av kvinner er borte fra jobb, gjør vi dem en bjørnetjeneste ved at dette fortsetter.

Mye av kvinners fravær kan forklares med biologi. Øverst på lista ligger svangerskap, høyere risiko for alvorlig sykdom, angst, depresjon og leddgikt.

– Men det forklarer ikke alt, og i hvert fall ikke veksten. Det er en del forskningsprogrammer som skal se på dette, og en hypotese er at kvinner har en annen holdning til helse sykefravær. Og så må man kanskje også se på det at kvinner ofte har «det doble skiftet».