Flere elever trenger taxi-skyss: – Har tatt helt av

1 month ago 21

Kortversjonen

Politisk initiativ i Innlandet etter store kostnadsøkninger på taxiskyss for elever.
Fylkesordfører Thomas Breen mener taxiskyss kan bidra til utenforskap for unge med lettere psykiske lidelser.
Innlandet har fattet vedtak om en egen nemnd som skal komme med vurdering av behovet for individuell skoleskyss.
Vestland har gode erfaringer med sin legenemnd med samme formål.

Mange elever trenger spesialskyss, blant annet på grunn av psykiske plager.

– Vi har ingen tro på at det er helsebringende for alle våre unge med lettere psykiske lidelser å få rekvirert taxi som individuell skoleskyss. Jeg tror det i stedet kan skape mer utenforskap og isolasjon, sier Thomas Breen (Ap).

Han er fylkesordfører i Innlandet. Det er den fylkeskommunen i landet med høyest andel barn og unge med behov for skoleskyss. Mer enn fire av ti elever bruker skoleskyss i Innlandet.

Thomas Breen (Ap)

Fylkesordfører i Innlandet

– De siste årene har det tatt helt av, mener Breen.

Et flertall i fylkestinget mener det samme.

De er i ferd med å sette ned en egen fagnemnd som mer kritisk skal vurdere behovet for individuell skoleskyss og taxi – etter at kostnadene har gått rett til værs de siste årene.

Taxidamene

Drosjeeier Marthe Skjæret Nilsen (42) og taxisjåfør Lena Marie Nerli (46) i Stange sitter utenfor den lille taxibrakken i bygdesenteret Gata på Vallset og venter på dagens andre økt med skoleskyss.

Nerli er blitt en slags reservemamma for flere av elevene i den faste maksitaxien. Den fylles nesten opp med elever som skal hjem fra skolen - helt på slutten av skoleåret.

Elevene forteller henne om hverdagen. Hun ser dem, lytter og viser med hele seg at hun bryr seg.

De fleste som får skyss med den store drosjen – får det fordi de bor inne på skogen på Vallset og ved Harasjøen med smale, humpete grusveier mellom skole og hjem.

Men noen elever får denne skyssen – litt fordi de trenger å reise på en annen måte enn med en diger skolebuss. De er tryggere ved å være del av en litt mindre gruppe elever i en bil.

– Også vi ser at det er og har vært et økende behov for spesialskyss og litt aleneskyss for en del ungdom og barn. Noen har kanskje noen psykiske utfordringer. For noen kan livet være litt vanskelig – som gjør at de trenger litt tilrettelagt transport, sier drosjeeier Marthe Skjæret Nilsen til VG.

Taxisjåfør Lena Marie Nerli får plutselig ikke start på maksitaxien. Hun er kanskje litt stresset på grunn av VGs nærvær. Så skjønner drosjeeier Nilsen at Nerli har glemt å blåse i alkolåsen. Uten den manøveren starter ikke bilen.

Taxisjåføren får start på minibussen og kommer seg til skolen. På fast plass. Foran de store skolebussene. Elevene ønskes velkommen ombord, og blir spurt om hvordan skoledagen har vært – én etter én. Alle skryter de av drosje-ordningen, men mest av sjåfør Lena Marie.

– Hvordan er hun, sjåføren, spør vi Milla Sofie Lundsbakken Lien (13). Hun sitter på setet bak sjåføren i maksitaxien.

– Veldig snill. Det er så trygt å ha henne i bilen. Jeg liker at hun kjører denne skoleskyssen hver dag, sier Milla. Hun er en av mange skoleelever som liker rutiner. Som liker at folkene rundt er noen hun kjenner og kan stole på.

Også i Vestland fylke – med alle sine store og små skoler og delvis lange avstander fra elevenes hjem til skolen – har behovet for taxiskyss gått i været.

Politikerne tok det samme grepet som nå er vedtatt i Innlandet: De satte ned et fagutvalg som skulle vurdere om noen elever kunne

– Hos oss har denne fagnemnda fungert godt, sier leder i hovedutvalget for samferdsel i Vestland fylke, Arve Helle (Ap).

Tall fra kollektivselskapet Skyss viser en taxibruk til skoleskyss i Vestland som øker fra 230 millioner i 2021/22 til 268 millioner i 22/23. Prognosen for inneværende skoleår er på cirka 305 millioner.

Arve Helle (Ap)

Leder for hovedutvalget for samferdsel og mobilitet i Vestland

– En ting er at utgiftene på skoleskyss med taxi vokste. En annen ting er at kapasiteten til drosjenæringen noen steder ble veldig utfordret. Vi ble nødt til å foreta oss noe – siden denne fylkesoppgaven er underfinansiert fra statens side, sier Helle.

Vestlands erfaring var også at legenemnda bidro til tilpasninger for elever som gjorde det mulig med større grad av samkjøring eller med gradvis overgang fra individuell til ordinær skoleskyss, opplyser mediekontakt Øyvind Strømmen i Skyss, fylkeskommunens eget kollektivselskap.

– Bruken av legenemnd har også gjort oss bedre på å stille de riktige spørsmålene, noe som gjør det mulig å velge bedre løsninger, både med tanke på ressursbruk og for dem det gjelder, sier Strømmen.

Avhengig av skolekjøring

For drosjeeier Marthe Skjæret Nilsen i Stange er situasjonen annerledes. Hun er helt avhengig av skolekjøringen. Nylig betalte hun ut feriepenger til 55 heltids- og deltidsansatte sjåfører. Mange, for eksempel noen pensjonister, kjører på deltid. 42-åringen fra Stange har bygget opp en levedyktig bedrift – etter at hun startet i det små.

Samtidig sliter altså flere fylkeskommuner med å finansiere skoleskyssen. Grendeskoler blir lagt ned. Det betyr mer skoleskyss. Flere elever trenger tilrettelagt kjøring, også elever med psykiske utfordringer. Det betyr også mer skoleskyss.

Mange trenger drosje alene

Innlandet fylkeskommune har kartlagt 44 saker med legeerklæring om spesialskyss. I om lag fire av ti saker er ikke fysisk funksjonsnedsettelse årsak til søknaden. Samtidig har 34 prosent av elevene som har behov for drosje, behov for drosje alene, ifølge legeattestene.

– De aller fleste elever som kan, bør ta ordinær skoleskyss. Faglig sett er vel også hovedregelen at man bør være i et fellesskap for å bli frisk. Vi bør unngå varianter av isolering og heller jobbe med å etablere trygghet i våre fellesskap, sier fylkesordfører Breen til VG.

Hva tenker du?Riktig å stramme inn på bruken av taxitransport til elever som har rett på skoleskyss?aJa, utgiftene ser ut til å hja løpt løpsk. Her må det strammes inn.bNei, det synes som om det er gode grunner til at elever med taxitransport får beholde dette.cJeg synes det virker fornuftig med en nøyere vurdering av behovet og overgangsordninger mellom spesialskyss og ordinær skoleskyss.

Han legger til:

– Det er grenser for hvor mye spesialtilpasning man kan klare.

I maksitaxien i Vallsets skoger blir det stadig færre elever.

Taxisjåfør Lena Marie Nerli er snart ferdig med dagens skolekjøring. I speilet henger en perlebrikke formet som en stor, blå L. Nei, den står ikke for Lærekjøring, men for Lena Marie. Og det er elever som helt spontant har gitt sjåføren små gaver. To bamser, den ene merket med Bolleland, sitter trygt helt til høyre over dashbordet.

– Er du litt mer enn å være taxisjåfør for elevene?

– Du var inne på det her med å være litt psykolog. Vi er nok ikke det. Men kanskje jeg gjør litt mer enn jeg skal gjøre, svarer Nerli.