Fire årsaker til at stadig flere unge sykmeldes med psykiske plager. Og tegnene du bør ta på alvor.

Fire årsaker til at stadig flere unge sykmeldes med psykiske plager.

– Mange unge, særlig de under 30 år, har hatt det vanskelig under pandemien. Da må vi tro på det de sier, sier fastlege Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Anita Sælø, Legeforeningen

Sykefraværet øker, og spesielt for dem under 40 år, viser nye tall fra Nav.

Dette fraværet skyldes i stor grad luftveissykdommer, senfølger etter korona – eller psykiske lidelser. Det siste utgjorde 34 prosent i denne aldersgruppens sykefravær i april, mai og juni i år.

Angst og depresjon har alltid vært de vanligste lidelsene i alle aldre.

– Men blant unge ser vi nå størst økning i ADHD og spiseforstyrrelser, sier Erik Ganesh Søegaard.

Han er leder ved klinikk for psykisk helse og rus ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo.

Ekspertene trekker frem fire hovedårsaker til at psykiske plager øker:

1. Større åpenhet

Før opplevde man mobbing stort sett på jobb eller skole, påpeker Søegaard.

– Sosiale medier gjør at man kan oppleve netthets, press og utfrysing i lommen hele døgnet.

Tiktok, Youtube og Instagram er full av videoer der unge voksne deler åpent om psykiske plager. «Disse symptomene er tegn på angst eller ADHD», kan de si.

– Normaliseringen kan gjøre at noen tror at helt normale plager, som ofte går over, betyr at de er psykisk syke. Samtidig bidrar åpenheten til at vi fanger opp folk som ikke ville søkt hjelp tidligere. Samlet sett tror jeg det er en reell økning, sier han.

2. Høyere krav

Dagens unge voksne møter helt andre krav enn for 20–30 år siden, mener Søegaard.

– Presset om å være vellykket er større på flere områder, mener han:

• Konkurransen på arbeidsmarkedet er hardere.
• Kravet til høyere utdanning har økt.
• I sosiale medier sammenligner man seg med andre, som bidrar til både utseende- og kroppspress.

3. Store livsendringer

Før man fyller 40, møter flere store livsendringer.

• Man flytter kanskje hjemmefra for første gang.
• Litt senere får man sin første voksenjobb.
• Noen år senere står kanskje barn og familieliv for tur.

– I slike overgangsfaser opplever mange stress og press, som kan bli en psykisk belastning, sier Søegaard.

4. Holdningsendring etter pandemien

Mange unge, særlig de under 30 år, hadde det vanskelig under pandemien.

– Vi som er leger, ser at befolkningen er sykere enn før pandemien, sier Marte Kvittum Tangen.

Hun er leder for Norsk forening for allmennmedisin. Hun er også fastlege på Tynset.

– For barn og unge kan det ha hatt større påvirkning på relasjoner, bekymringer og fremtidstro enn det vi forstår, sier hun.

Hun tror at forventningene en del unge har til arbeidslivet, kan skape sykmeldinger. I tillegg kan det ha oppstått en holdningsendring under pandemien til det å sykmelde seg.

Hva bør en gjøre?

På veien mot en bedre psykisk helse, er det lett å gå seg vill i jungelen av råd.

Første steg er å finne ut dette, ifølge Erik Ganesh Søegaard:

1. Er symptomene dine «normale plager» som vil gå over av seg selv?
2. Eller er det tegn på at du bør søke hjelp?

– Hvis du ikke klarer å jobbe, opprettholde vennskap eller gå ut av huset, bør du kontakte fastlegen din. Dette er tegn på betydelig funksjonssvikt, som bør tas på alvor, sier Søegaard.

Han og Marte Kvittum Tangen mener også at det trengs bedre samarbeid mellom Nav og helsevesenet for å få folk tilbake i jobb.