Filleristing av spedbarn er en livsfarlig handling

Statsadvokat Andreas M.A. Strand har vært igjennom et stort antall saker som omhandler alvorlig vold mot barn. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB

Knut Westers debattinnlegg kan gi inntrykk av at filleristing ikke er farlig. Det er uriktig.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I et debattinnlegg i Aftenposten 23. september omtaler pensjonert nevrokirurg Knut Wester en sak fra USA hvor en mann er dømt til døden for å ha drept barnet sitt.

Wester skriver at retten la til grunn at barnet døde som følge av såkalt filleristing – en handling Wester ved en rekke anledninger har hevdet at det ikke er belegg for å si at medfører at barn blir påført alvorlige skader som for eksempel hjerneblødninger og hjernevevsskader.

I innlegget omtaler Wester «de gjengse norske sakkyndige» som i slike saker fortsatt «leverer erklæringer som konkluderer med at barnets tilstand skyldes filleristing». Underforstått: at disse villeder domstolene.

En slik antydning er det nødvendig for påtalemyndigheten å kommentere.

Grundige etterforskninger

Angående saker om alvorlig vold overfor små barn har riksadvokaten gitt følgende føringer: «Alle muligheter for avklaring av årsaks- og ansvarsforhold skal som hovedregel være utprøvd før en slik sak henlegges.» Riksadvokaten har videre påpekt: «I en situasjon hvor det pågår krevende faglige diskusjoner i det medisinske miljøet, er det viktig at påtalemyndigheten fortsatt sørger for en særlig grundig etterforskning.»

Etter å ha vært igjennom et stort antall saker med denne tematikken, er mitt inntrykk at riksadvokatens pålegg etterleves. Sakene etterforskes meget grundig av politiet og undergis en bred vurdering av sakkyndige med ulike medisinske fagfelt. De sakkyndiges erklæringer kvalitetssikres så av rettsmedisinsk kommisjon.

I disse sakene engasjerer ofte de tiltaltes forsvarere egne sakkyndige, som også avgir erklæringer. Deretter, basert på det samlede bevisbildet i saken, er det domstolene som konkluderer med hensyn til hva som har skjedd i den enkelte saken.

Wester omtaler selv en fellende dom fra Vestfold tingrett fra tidligere i år. Saken som ble behandlet der, er ikke endelig avgjort. Den skal behandles i Agder lagmannsrett neste år. Selv om dommen ikke er rettskraftig, vil jeg her innta en passasje fra dommen hvor retten kommenterer synspunktene fremmet av Wester og hans svenske kollega:

«Retten er ikke i tvil om at Wester og B har stor medisinsk kompetanse. Etter rettens oppfatning bærer imidlertid deres arbeid i denne saken sterkt preg av et engasjement som har gått ut over den nødvendige balanse/objektivitet som må kunne forventes av sakkyndige. Det gjør det vanskelig å legge særlig vekt på deres rapporter og vitnemål.»

Livsfarlig handling

På et område hvor domstolene må basere seg på sakkyndige vurderinger, er det viktig at de sakkyndige er objektive, grundige og at de baserer seg på solide medisinskfaglige kilder. Mitt klare inntrykk er at de Wester omtaler som «gjengse sakkyndige», lever opp til disse kravene.

Av Westers innlegg kan man få et inntrykk av at det ikke er farlig å utsette spedbarn for filleristing. Det er uriktig. Filleristing av spedbarn er en livsfarlig handling som har medført en lang rekke dødsfall og alvorlige skader verden over.