Fikk kaffe, piller og kortisonsprøyte – og ble bedt om å spille med brukket finger

Den tidligere landslagsspilleren husker det godt. Det var fredag, midt under ei trening for den tyske håndballklubben TSV Hannover Burgdorf.

Joakim Hykkerud var strek og stod i angrep. Han holdt hånda godt tulla inn i drakta til en forsvarsspiller.

Plutselig rykket forsvarsspilleren av gårde, og Hykkeruds lillefinger ble med.

Den knakk.

Da det ble bekreftet brudd, spurte treneren om Hykkerud kunne løpe. Lagets andre strekspiller hadde nemlig en skade i beinet, og kunne fysisk ikke løpe.

– Ja, det kan jeg jo, svarte Hykkerud.

Ifølge Hykkerud fikk han da beskjed av treneren om at han måtte spille kamp neste dag.

– Da fikk jeg noen tabletter og en kaffekopp, og en kortisonsprøyte for å få fungere neste dag. Det var bare å teipe og spille kamp, sier han til NRK.

Presseavdelingen i TSV Hannover Burgdorf skriver i en e-post til NRK at man spiller kamper etter klarering fra det medisinske støtteapparatet og etter nært samråd med spilleren selv. Se hele svaret nederst i saken.

Skjedde igjen

I tyske Bundesliga er det som regel kamp lørdag og onsdag hver uke.

– Så da går jo bare ballen, da. Du teiper og gjør det samme. Og så gror den feil, sier Hykkerud.

Så skjedde det samme igjen. Denne gangen med den andre lillefingeren.

Han husker ikke helt hvor mange år etterpå eller akkurat når det skjedde på ny, men hendelsesforløpet var likt.

Han hadde lillefingeren tullet inn i drakta til motspiller da den knakk. Også da fikk han den samme oppfordring: «Du må bli klar til å spille kamp.»

Opplevde det som helt normalt

– Hva tenkte du da du fikk beskjed om å bare ta kortison og en kaffekopp?

– Du gjør jo bare det du får beskjed om. Jeg tenkte ikke så mye konsekvenser akkurat da.

– Tok du alltid en sprøyte med kortison?

– Nei, det var bare i starten og på det verste. Jeg er veldig glad i kaffe, så det var komboen med tre smertestillende tabletter og en kaffekopp. Det var veldig spesielt.

– Hvordan reagerte kroppen din på det?

– Kroppen reagerte fint, men jeg kjente ingenting i fingeren. Du får dempa den verste smerten for å fullføre de 60 minuttene i neste kamp eller neste trening.

Hykkerud har også delt historien i NRK-podkasten Heia Fotball:

– Var det flere spillere i en lignende situasjon?

– Ja. Det var helt klart mange som har gått over mange grenser for å spille de 60 minuttene.

– Hvor vanlig opplevde du at dette var?

– Helt normalt. Helt vanlig i hverdagen.

– Du hadde ikke villet gjøre noe annerledes i dag?

– Nei, sier Hykkerud.

– Er litt kynisk

Hykkerud understreker at han er tilhenger av å yte maks, og at man som håndballspiller alltid har litt vondt, og må tåle smerte.

– Det å spille med brukket finger og sånn, er litt kynisk. Det er den kynismen. Du skal bare ta den kortisonsprøyta eller ta den medisineringen for å prestere, sier han.

– Jeg synes ikke det er riktig måte å gjøre det på. Jeg syns man kanskje burde ha et avbrekk for å gjøre det på den ordentlige måten.

Han sammenligner det med en «vanlig arbeidsplass».

– Hvis jeg hadde knekt fingeren eller brukket armen, hadde jeg ikke fått beskjed om at du skal jobbe på PC-en i åtte timer. Da får du beskjed om å ta det med ro og bli sykmeldt. Mens i idretten er det: «Du må prestere», sier Hykkerud.

Den tidligere landslagsspilleren passer igjen på å minne om at han selv heller ikke er uskyldig.

– Idrettsutøvere ønsker jo å prestere best mulig for oss selv og for laget og gjøre alt for å vinne. Så det er litt vår egen feil også.

– Jeg var i en spesiell situasjon der strek-kollegaen min ikke kunne løpe. I tillegg får du dårlig samvittighet hvis du sier: «Nei, jeg kan ikke. Jeg melder meg ut.» Så står laget der uten strekspiller, da. Det hadde ikke vært riktig, sier Hykkerud.

Grodde feil

Hykkerud la opp i 2023. Han har nå en trenerrolle i Notodden Håndball. 38-åringen er klar på at han ikke hadde gjort det samme selv med sine spillere.

For ham har den manglende behandlingen av bruddene gitt varige mén og begge lillefingrene har grodd feil.

Det preger han ikke så mye i hverdagen i dag. Likevel er det visse konsekvenser av bruddene.

– De blir veldig kalde, uansett om det er noen små plussgrader eller minusgrader. Men det verste er å ta på hansker. Og så ser det jo ikke helt bra ut når du har noen fingre som er litt skeive, sier han.

Gikk på smertestillende

Som aktiv teipet han fingeren hver dag fra og med det første bruddet.

– Jeg gikk på medisinering og fikk smertestillende i den verste perioden, til det hadde grodd fast og grodd ferdig.

– Hvor lenge varte den perioden med smertestillende?

– Det husker jeg ikke, men det er nok en fem-seks uker. Det var for bruddet, og det får aldri ro, for du har kamp, og så skal du trene, så har du kamp igjen, så har du trening, sier Hykkerud og fortsetter:

– I håndball er det dueller. Det er ikke sånn at du har hendene bak ryggen eller inne i genseren. Lillefingeren er hele tiden i bevegelsen og i kontakt.

Måtte sy fire-fem sting

Teipingen av fingrene ga dessuten nye plager. Hykkerud teipet så hardt at da han skulle ta imot ball, så kuttet teipen opp fingeren.

– Du kan tenke deg det å få en blokk i forsvaret og så har du kuttet opp fingeren med din egen teip, fordi du har teipet for hardt. Jeg husker den lyden den dag i dag, sier han.

– Da måtte jeg reise på sykehuset på fredagen og sy fire-fem sting. Så måtte jeg spille kamp på søndagen.

– Fysioterapeuter og leger – sa de ingenting?

– Jo, de sa til trenerne at jeg ikke burde spille og at dette ikke er bra, men samtidig sa de at det ikke ville skade meg mer. De sa jeg ikke ville bli invalid i fingrene og den kommer til å fungere helt fint etterpå, sier Hykkerud.

Svaret: En nøkkelressurs

NRK har forelagt opplysningene Hykkerud kommer med overfor Hannover Burgdorf. Presseavdelingen i klubben svarer på følgende måte i en e-post:

«Helsen til spillerne våre er en nøkkelressurs for oss for å oppnå best mulig ytelse for våre felles mål. Vi investerer derfor mye i svært profesjonell forebyggende og akutt medisinsk behandling.»

«Følgelig vil deltakelse i tellende kamper, spesielt etter skader, kun finne sted etter godkjenning fra vårt medisinske team og i nært samråd med spilleren selv.»