2 weeks ago
16
21 år gammel fikk Siv-Anita Sundal (39) sitt livs sjokk. Hun ble uten forvarsel stemplet lett psykisk utviklingshemmet.
Sundal gikk med denne diagnosen fra 2005 frem til helsevesenet fjernet den i 2018.
– Feildiagnosen lettere psykisk utviklingshemmet har preget meg veldig mye. Det går på alt, selvbilde og selvtillit. Det har vært en stor påkjenning, sier Siv-Anita Sundal til TV 2.
Vil ha beklagelse
– Nå kjører jeg saken inn til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Jeg vil ha en rettferdig oppreisning og en beklagelse fra det offentlige, sier Sundal til TV 2.
Det er Norge som dermed blir klaget inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Medisinsk uaktsomhet og sviktende helsehjelp er påstanden.
Helsevesenet har aldri beklaget feilen. Sundal er heller ikke tilkjent erstatning gjennom pasientskadeordningen. Hun gikk til sak mot staten, men tapte nylig ankesaken i lagmannsretten som mener at helsevesenet ikke kan stilles økonomisk ansvarlig for feilaktig å ha gitt henne PU-diagnose.
Domstolen i Norge mener blant annet at det i 2005 ikke var så enkelt å stille ADHD-diagnose, som i dag er hennes korrekte diagnose.
Ikke PU, men ADHD
Etter at diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet (PU) ble fjernet av helsevesenet i 2018, måtte Sundal selv følge opp for å finne ut hva som egentlig feilte henne.
I 2021 fikk hun fastslått diagnosen ADHD, som kjennetegnes ved konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet.
– Da falt alle brikkene på plass. Jeg fikk korrekt medisinering, som gjør at jeg fungerer mye bedre i hverdagen, sier Sundal til TV 2.
En evnekartlegging fra 2023 viser at hun skåret godt innenfor normalvariasjon for alder og at testresultatene ikke er forenlig med lett psykisk utviklingshemming.
FEILMEDISINERT OG FEILDIAGNOSTISERT
Dette er saken til Siv Anita Sundal:
Sundal mener hun har ADHD da hun i 2005 er i kontakt med helsevesenet.
Sundal gjennomfører en såkalt Wais-test som konkluderer med diagnosen lett psykisk utviklingshemmet. Dette gjøres uten ta man tar en obligatorisk funksjonsutredning som viser hvordan hun klarer seg rent praktisk i hverdagen.
I 2015 får Sundal diagnosen bipolar og blir medisinert.
I 2016 gir Sundal to ganger klart uttrykk til Sykehuset Levanger at hun mener hun er feildiagnostisert.
Det foretas ny WAIS-testing (evnetest) av Sundal høsten 2018. Det vurderes at hun har generelle lærevansker, men at hun ikke lenger fyller kriterier for lettere psykisk utviklingshemming.
Samme høst fremgår det at bipolardiagnosen er avkreftet, og at man avslutter bruk av legemiddelet Lamictal.
Etter dette fremmer Sundal krav om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), men får avslag. Dette blir oppretthold i Pasientskadenemnda.
Sundal går så til sak mot Pasientklagenemnda, men taper både i tingretten og lagmannsretten.
Sundal prøver nå å vinne frem i menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Medisinsk uaktsomhet
– Dette er snakk om «medisinsk uaktsomhet», påpeker advokat Patrick Lundevall-Unger.
Han mener at Sundal ikke har fått innfridd sine lovfestede krav på forsvarlig helsehjelp i Norge fordi hun ikke ble utredet grundig nok.
I stedet levde hun flere år – uten korrekt diagnose – men stemplet som lettere psykisk utviklingshemmet. Med det fulgte skam, frykt og en voldsom psykisk belastning.
Hennes sosiale liv ble i tillegg sterkt begrenset.
– Kjernepunktet i saken er at man i 2005 feildiagnostiserte Sundal. Vår påstand er at man allerede i 2005 hadde den medisinske verktøykassen på plass som skulle sørget for at man satte riktig diagnose den gang, som ville vært ADHD.
Lundevall-Unger mener at Sundal gikk glipp av korrekt helsemessig og medisinsk oppfølging da i stedet ble ansett som lettere psykisk utviklingshemmet.
– Vil være annerledes
I 2018 oppsøkte en sliten og nedbrutt Sundal psykolog Rolf Marvin Lindgren for å hjelp til å stille riktig diagnose. Han skulle behandle henne for PTSD (posttraumatisk stresslidelse), men ble overrasket da Sundal fortalte hva som plaget henne mest:
– Da hun fortalte meg at hun hadde en sånn PU-diagnose så skjønte jeg ingen ting, jeg fikk ikke dette til å rime, hun virket jo for skarp, sier Rolf Marvin Lindgren til TV 2.
Lindgren som vitner i rettssaken, mener Sundal har vært utsatt for to feil:
– Hun fikk diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet som har ført til at hun ikke har blitt tatt seriøst av helsevesenet. Det har hindret henne i å få de diagnosene hun burde fått.
– Hvis Sundal hadde fått behandling for ADHD på et langt tidligere tidspunkt så hadde livet hennes vært veldig annerledes i dag, mener Lindgren.
God sak
Advokat Lundevall-Unger mener Sundal har en sterk sak.
Han sier flere europeere har vunnet frem i menneskerettighetsdomstolen med saker hvor det ikke er gitt forsvarlig helsehjelp.
– I EMK artikkel 2 ligger begrepet «medisinsk uaktsomhet» forankret, noe som er sjeldent brukt i norsk rett. Artikkel 2 som omhandler «retten til liv», ligger også kravet til forsvarlig helsebehandling. Dette har man ikke fulgt i forhold til Sundal, mener Lundevall-Unger.
Saken til Sundal har flere sider, blant annet fikk hun feilaktig diagnostisert som bipolar. Denne psykiatriske diagnose ble også fjernet.
Om Sundal vinner frem i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) sendes saken tilbake for nye rettslig behandling i Norge.
– Det kan skape en ny rettspraksis i Norge. Man har aldri kjørt en slik type sak i rettssystemet hvor man manifesterer at vedkommende har krav på forsvarlig helsehjelp.
Frykter konsekvensene
Advokaten til Sundal påpeke at alle saker har sine særpreg, men når det gjelder feildiagnostisering har EMD tatt stilling til dette temaet.
– Blant annet ble Tyskland i begynnelsen av 2000 tallet dømt for brudd på artikkel 2, der feildiagnose ble satt med konsekvensen at vedkommende pasient i tillegg ble feilmedisinert over år.
Hun prøvde å få gehør hos helsevesenet at diagnosen må være feil, men fikk ikke aksept for dette. Denne saken har store likhetstrekk med Siv Anita Sundal sin sak som forsterker at vi får medhold i EMD.»
– De vil ikke innrømme at de har gjort en feil og det er trist og skuffende, sier Sundal.
– Hvorfor tror du at du ikke har fått en skikkelig beklagelse?
– Jeg tror de frykter at flere kan være i samme situasjonen som meg. Og at en unnskyldning og beklagelse vil åpne døren slik at mange flere kommer krav.
Avventer å kommentere
TV 2 har gjort Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten kjent med Sundal klager saken inn for EMD. Det er klageorganets advokater som så langt har ført saken for de nasjonale domstolene.
Kommunikasjonsansvarlig for strategi og kommunikasjon, Marit O. Øvregård, henviser nå til Regjeringsadvokaten.
Regjeringsadvokaten opplyser til TV 2 at dersom saken blir tatt opp til behandling for domstolen/EMD, vil det være Regjeringsadvokaten som fører saken for Norge. De opplyser at det ikke er naturlig å uttale seg før en klage blir tatt til behandling.
English (US)