Fighten mellom Solberg og Listhaug er forståelig, men neppe godt nytt for borgerlig samarbeid

KOMMENTAR: Munnhuggeri mellom Erna Solberg og Sylvi Listhaug er det siste borgerlig side trenger nå, blir det sagt. Og det stemmer. Kanskje.

Stemningen er ikke direkte hjertelig mellom Høyre og Fremskrittspartiet akkurat nå. Erna Solberg mener at det er hun, og bare hun, som kan bli statsminister. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Erna Solberg hadde tydeligvis fått nok. Nå må Sylvi Listhaug ta seg sammen og peke på Erna som borgerlig sides statsminister dersom valget 8. september går deres vei, sa Solberg torsdag.

Og Sylvi Listhaug, som leder et parti som på noen målinger har vært større enn Høyre, Venstre og KrF til sammen, slo tilbake. Hun, med et rekordstort mandat fra Frp-velgere i ryggen, mener at det største partiet på borgerlig side skal ha statsministeren. I utgangspunktet. Og at Solberg virker mer interessert i statsministerboligen enn i politikken.

Venstre-leder Guri Melby støttet Solberg, mens KrF-leder Dag-Inge Ulstein på sin side støtter Listhaug og mener at tiden «ikke er inne for å utdefinere noen». Nok et signal om hvor langt mot høyre KrF har beveget seg under sin nye ledelse.

Tåkefyrstinnen Listhaug

Listhaug har vært bevisst utydelig på dette punktet i månedsvis. Jeg, og mange med meg, har tenkt at dette først og fremst handler om å komme i best mulig forhandlingsposisjon etter en eventuell borgerlig valgseier. Frp kan overlate statsministerboligen til Erna Solberg i bytte mot alle de statsrådspostene de ønsker seg.

Utspillet fra Solberg kommer fordi hun og andre som driver valgkamp for Høyre stadig møter velgere som sier at de vegrer seg for å stemme borgerlig fordi de frykter Listhaug som statsminister. Høyre er skadeskutt og ligger an til å gjøre et elendig valg. Dersom det blir avklart på borgerlig side at det er Erna, ikke Sylvi, som blir statsminister, er håpet at noen av de nervøse vender tilbake til Høyre.

Og Listhaugs kokette holdning til statsministerspørsmålet (hun vil ikke si rett ut at hun er statsministerkandidat, men deltok i «statsministerduell» sammen med Solberg og Støre denne uka) har også gitt ammunisjon til Arbeiderpartiet, som med troverdighet kan skremme med at borgerlig valgseier betyr Listhaug øverst ved Kongens bord.

Solberg har sagt, og jeg tror hun har rett i, at et Høyre som havner under 20 prosents oppslutning i valget ikke har noen realistisk vei til regjeringskontorene.

Men en eventuell borgerlig regjering vil møte mange snublesteiner. Nå har Venstre meldt seg på med et ultimatum. Blir ikke klimapolitikken til en Høyre-ledet regjering mer offensiv enn den dagens regjering fører, vil Venstre heller støtte Arbeiderpartiet og Støre som statsminister.

Drill, baby, drill!

I tillegg er avstanden mellom Venstre og Frp i klimaspørsmålet uendelig stor. Frp gidder ikke lenger late som om de er opptatt av klimatiltak. Det er «drill, baby, drill» for alle pengene, og alt som kan minne om grønt skifte og statlig støtte til dette blir avskrevet som sløsing med skattebetalernes penger.

Men avstanden er også stor mellom Høyre og Frp i energipolitikken, noe et regelrett munnhuggeri mellom Høyres nestleder Tina Bru og Frps toppkandidat Kristoffer Sivertsen under oljedebatten i Stavanger onsdag er et tydelig eksempel på.

Det minste felles multiplum for borgerlig side er enigheten om å kutte skatter, og det er for denne innsatsen de er belønnet med rikelige valgkampbidrag fra formuende nordmenn. Men velgerne er vitterlig opptatt av mye annet enn skatt. Noe forspranget rødgrønn side har akkurat nå er et tydelig signal om.

Demokratisk problem?

Jeg tror at Listhaugs holdning i statsministerspørsmålet har stor oppslutning blant velgerne til Frp. Det er nesten udemokratisk, dersom Frp ender med et brakvalg og er desidert størst på borgerlig side, å ikke ville ta det neste skrittet. Der Siv Jensen tok partiet inn i regjering, kan Listhaug bli den som tar partiet helt til topps. med et solid mandat fra sine velgere.

Slik sett er krangelen med Solberg neppe skadelig for henne. Med ett forbehold: Den dårlige stemningen kan gi et etterlatt inntrykk av kaos på borgerlig side, noe ultimatumet til Venstre ikke har bidratt til å dempe.

På den annen side må nok også Listhaug innse at det vil bli omtrent umulig å få samlet laget på borgerlig side med henne i førersetet. Hun har nok en drøm om å regjere kun sammen med Høyre, men det skal også lages et budsjett. Og da vil alle fire partier behøves.