FHI: Samehets fortsatt et problem – Emilie-Madelen håper flere tar ansvar

– Det er ikke nødvendigvis overraskende å høre det, men det er trist å høre at det enda er en utfordring som veldig mange møter på, sier Emilie-Madelen Biti-Jessen.

Hun skal være en del av ordningen Samiske veivisere i 24/25, og håper flere tar ansvar for å få bukt med samehets.

– Det er jo et samfunnsproblem som alle er nødt til å være med og ta tak i, for at det skal bli bedre, sier hun.

Folkehelseinstituttet har gått gjennom studier fra Norden de ti siste årene, for å kartlegge forskningen som finnes om hets og diskriminering av samer i Norge, Sverige og Finland.

Rapporten er laget på bestilling av Bufdir og viser at diskriminering og hets av samer er et utstrakt problem.

Det er lite som har endret seg de ti siste årene, ifølge avdelingsdirektør i FHI, Rigmor Berg.

– De opplever mye negative fysiske og mentale helsekonsekvenser på grunn av hets og diskriminering. I møte med storsamfunnet opplevde de at det er stor mangel på kunnskap om deres historie, språk og kultur, sier hun.

Biti-Jessen forteller at hun har opplevd hets, for eksempel når hun har gått med kofte på byen.

– I sånne situasjoner er man jo ofte litt ekstra sårbar, så man lærer seg å ikke gi det så mye oppmerksomhet. Da kan situasjonen fort bli verre enn den trenger å være.

Selv har hun noen ganger sagt fra til vaktene på utestedet, istedenfor å ta det opp selv.

I vennegjengen snakker de gjerne om disse opplevelsene.

– Vi bruker mye humor, vi er vant til at det skjer, sier Biti-Jessen.

– Men det betyr fortsatt ikke at det er greit eller mindre alvorlig, men det bidrar til å ufarliggjøre det.

– Kan gå utover tilliten til helsetjenestene

Ifølge rapporten er det ikke store forskjell på tvers av verken landegrenser eller alder. Berg i FHI er bekymret for hva det kan gjøre med unge mennesker.

– En del unge oppgir at de blir utsatt for mobbing, for trakassering, får slengt bemerkninger basert på blant annet utseendet og klær de har på seg, sier hun.

– Det er klart at det setter spor i selvfølelsen og den mentale helsen og av og til òg den fysiske helsen til de unge samene.

Berg trekker også frem at unge samer synes det er belastende å ikke kunne snakke sitt eget språk og ikke få undervisning på sitt eget morsmål.

Det samme gjelder samer i alle aldre, i møte med det offentlige.

– Hvis man møter noen som ikke kan språket, ikke kan kulturen og historien, så er det en vanskelig opplevelse. Det kan for eksempel gå utover behandlingstilbudet, fordi at det oppstår gjerne misforståelser, sier Berg.

– Og hvis det er ting man ikke får kommunisert og uttrykt godt; så kan det gå utover tilliten til helsetjenestene og i verste fall behandlingstilbudet man får.

• Les også: Samiske fotballspillere er vant til rasisme: – Vi har hørt samejævel og helvetes same

Mer aggressiv hets på sosiale medier

Ifølge FHI har omfanget av hets og diskriminering mot samer – og arenaene det skjer på – vært ganske lik de siste ti årene.

Men nå ser de en ny trend.

– De siste par årene ser vi at det er satt søkelys på hets og diskriminering som skjer på sosiale medier og på internett. sier Berg i FHI.

Den formen for hets og diskriminering skiller seg litt fra det som har vært tidligere.

– Det er kraftigere språkbruk, det er litt mer aggressiv type hets som skjer, sier Berg.

– Og det er fremdeles mye vi ikke vet, men dette er en arena hvor det ikke tidligere har vært mye hets og diskriminering av samer.

Berg er glad for at Regjeringen er i gang med å lage en handlingsplan mot samehets.

– Det har stor betydning at ingen grupper i Norge blir utsatt for hets og diskriminering, så det er veldig fint at regjeringen nå har igangsatt et sånt arbeid, sier hun.

– Og vi er veldig glade for å kunne bistå i det arbeidet som gjøres.

Få tiltak

Sametingsråd fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Runar Myrnes Balto er heller ikke overrasket over funnene i rapporten.

– Det bekrefter det vi allerede vet. Samehets er et alvorlig problem som må tas på alvor i hele samfunnet. Det er noe vi har sagt i en årrekke, sier han.

Ifølge rapporten er det mange tiltak som er foreslått knytta til hets og diskriminering av samer, men få er satt i gang.

– Jeg tenker at det er for dårlig at tiltak ikke kommer i gang. Derfor har jeg ekstra store forventninger til både Stortingets behandling av sannhets- og forsoningskommisjonen, som de kommer til å gjennomføre i høst, og til regjeringens arbeid med den nasjonale handlingsplanen mot samehets, sier Balto.

– Jeg tror at for å komme samehetsen til bukt, så må vi jobbe med på mange flater, blant annet i utdanningssektoren og det med å øke kunnskapen i hele samfunnet.

Det er betydelig høyere forekomst av diskriminering, vold, trusler og mobbing av samer i alle aldersgrupper, sammenlignet med den generelle befolkningen, kommer det frem i rapporten.

De med sterk samisk tilhørighet rapporterte de høyeste nivåene av diskriminering, spesielt i områder hvor samisk er en minoritet.

Holdninger fra fortida

Biti-Jessen forteller at hun kommer fra en familie hvor fornorskingen har gjort seg gjeldende.

For henne er det enklere å snakke med besteforeldrene om det hun opplever. Hun opplever deres opplevelser ligner mer på hennes egne enn foreldrenes.

Hun tror negative holdninger til samer som regel er arvet fra eldre generasjoner.

– Vi lever i et samfunn hvor det å være same er greit, men folk har enda holdningene som kommer fra fortida, sier hun.

Det neste året skal hun, som samisk veiviser, reise rundt på skoler for å spre kunnskap om samisk kultur og skape dialog med andre ungdommer.

– Det blir fint å være en liten del av dette arbeidet med å motvirke de gamle holdningene fra fortiden. Jeg tror vi begynner å komme oss på riktig vei.

• Les også: Dette er nye samiske veiviserne.