Fersk rapport: Skjermbruk for barn under to år bør sterkt begrenses

Skjermbruk for barn under to år bør sterkt begrenses, elever bør ha trykte lærebøker i tillegg til skjerm på skolen og de bør beskyttes mot skadelig innhold.

Det er noen av anbefalingene Skjermbrukutvalget kommer med i sin rapport som ble lagt frem i dag.

Det regjeringsnedsatte utvalget har kartlagt barn og unges skjermbruk.

De har blant annet sett på hvordan skjermbruken påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

Støre har tidligere sagt at regjeringen vil stoppe «ukritisk digitalisering av skolen».

I dag la utvalget frem flere tiltak.

Påvirker søvn og konsentrasjonsevnen negativt

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier utvalget støtter mange av tiltakene som regjerina allere har satt i gang.

– Som at det må være god balanse mellom bruk av skjerm, bøker og fysisk aktivitet i skolen. Og at bruk av skjerm påvirker søvn og konsentrasjonsevnen til elever negativt, som igjen påvirker læringen.

Hun mottok rapporten fra leder for skjermbruktutvalget Robert Steen i dag, sammen med barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Den sendes nå ut på en bred høring.

Dette er noen av hovedfunnene i rapporten:

• Å bruke skjermer kan gjøre det vanskeligere å sovne og gi dårligere søvn.
• Egenskaper ved sosiale medier kan føre til dårligere psykisk helse.
• Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring.

I tillegg legges det vekt på at det må være god balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter. Utvalget anbefaler også å kutte skjermbruk i skolens matpauser.

Vil holde småbarn unna skjermen

Et av utvalgets funn er at det ikke finnes belegg for at skjermbruk kan være positivt for utviklingen til de yngste barna.

De anbefaler derfor å sterkt begrense skjermbruk for barn under to år, også i barnehagen.

Når barn mellom to og fem år ser på skjerm, mener utvalget det er gunstig for deres psykiske helse, utvikling og språkutvikling at foreldrene ser sammen med dem framfor at de ser alene, og at innholdet er tilpasset alderen til barna.

Med unntak av for de aller yngste gir utvalget i liten grad anbefalinger om begrensninger i skjermtid.

Det begrunner de med at det ikke finnes noe i kunnskapsgrunnlaget som tilsier at myndighetene bør sette faste tidsbegrensninger for skjermbruk som skal gjelde alle.

Bør ikke erstatte bok, handskrift eller fysisk trening

15. desember i fjor la utvalget frem en foreløpig rapport. Den viste at skjermbruken i norske skoler har økt raskt på kort tid. Digitale endringer er en integrert del av undervisninga. Og mange elever har tilgang på for eksempel egne PC-er.

Disse punktene konkluderte utvalget med før jul:

• Både trykte og digitale teknologier bør ha sin plass i skolen.
• Mye tyder på at elevene bør lese mer på papir.
• Både handskrift og tastatur har sin naturlige plass i undervisninga.
• Styresmaktene bør evaluere nasjonale retningslinjer.

– Skjermen bør ikke erstatte bok, handskrift eller fysisk trening, sa da Robert Steen som leder utvalget.

Utvalget mente også at mobilbruk i skolen kan være et verktøy for læring, men at den kan virke forstyrrende.

I februar kom derfor Kunnskapsdepartementet med ny nasjonal anbefaling, som sa at mobiltelefonen skulle ut av alle klasserom.

Skjermbruk får skylda for dårlige resultat

Da den internasjonale skoleundersøkelsen, Pisa-undersøkelsen, ble lagt frem i fjor pekte den blant annet på at norske ungdommer hadde blitt dårligere i matte.

I tillegg til dårligere prestasjoner i lesing og naturfag.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun pekte da blant annet på skjermbruk, og sa:

– Mange elever har blitt mindre motiverte for skule. Digitalisering har endra lesevanene våre og skjermbruken har nok gjort noe med både konsentrasjonsevne og oppmerksomheten, seier ho.