De massive skogbrannene i Los Angeles beskrives som én av de verste i området noensinne.
Minst 24 personer har mistet livet, og flere personer er meldt savnet. Tusenvis har mistet hjemmene sine. Mandag kveld er det fremdeles ikke kontroll over alle brannene, og tirsdag styrkes innsatsen ytterligere på grunn av sterk vind i vente.
Påtroppende president Donald Trump har hittil ikke vært nådig i sine anklager mot den demokratiske guvernøren i California Gavin Newsom.
Newsom og myndighetene har som følge av dette sett seg nødt til lansere en egen nettside for å oppklare fakta.
Hevdet fisk var årsak til vannmangel
Anklagene og kritikken mot myndighetene dreier seg i stor grad om Californias vannmangel og tilgangen på vannlagrene.
Trump har bant annet at hevdet at Newsom for å ha unngått å bruke vann fra havet i slukningsarbeidet på grunn av en utrydningstruet fisk.
Newsom svarer med at det bare er vangforestillinger, altså falsk informasjon. CNN har også faktasjekket denne påstanden og har konkludert med at den er feil.
Los Angeles har enorme vannlagre, og bakkemannskapet har hatt problemet med å få nok vann i apparatene.
President Joe Biden har pekt på mangel på strøm gjorde at pumpene til enkelte brannhydranter ikke virket som de skulle. Strømforsyningen ble kuttet fordi det var frykt for at kraftledninger kunne starte branner i det tørre terrenget.
Newsom har selv bedt om en uavhengig etterforskning etter vannmangelen.
Musk gir støtte til konspirasjonsteorier
Også Elon Musk, verdens rikeste mann og god Trump-venn, har publisert en rekke poster på sin egen plattform X om skogbrannene i Los Angeles.
Blant annet har Musk anklaget kvinnelige, mørke og lesbiske i brannvesenet for å ha skyld i brannen, ifølge Washington Post.
Han har også publisert navn og bilder på enkelte, ifølge avisen.
På X har han også gitt sin støtte til konspirasjonsteoretikeren Alex Jones om at brannen var del av en globalistisk agenda mot USAs kollaps.
– Avhengig av å samle innbyggerne
Spredning av feilinformasjon og forsøk på å skape splid kan potensielt skape problemer for kriseledelsen i California, ifølge Gunhild Hoogensen Gjørv, som er professor i sikkerhetsstudier på UiT Norges arktiske universitet.
Hun leder forskningsprosjektet FAKENEWS, og sier spredning av feilinformasjon kan føre til manglende samarbeidsvilje hos befolkningen mens brannene pågår.
Når lokale myndigheter må bruke tid på å tilbakevise falske påstander i sosiale medier, stjeler det tid og ressurser fra selve krisehåndteringen, ifølge forskeren. Likevel forstår hun at dette blir prioritert av guvernøren i California.
– Tvil i befolkningen kan skape problemer for å ta avgjørelser i selve håndteringen av krisen og oppbyggingen i etterkant. Myndighetene i California er avhengig av å samle innbyggerne for å enklere kunne ta styring og hjelpe mens brannene pågår, sier Gjørv.
Hun sier den påtroppende presidenten skiller seg fra hvordan andre statsledere opptrer under kriser.
– Det er vanskelig å si om Trump med vilje vil villede. Men det virker som om han er villig til å si hva som helst for å øke støtten til seg selv og hva han gjør. Selv om han har vunnnet presidentvalget, har han fortsatt behov for å uttale at han har rett og demokratene tar feil. Det er veldig spesifikt for Trump, sier hun.
Var skyld i feilinformasjon under pandemien
Det er ikke første gang Trump sprer feilinformasjon under kriser. Under koronapandemien ble Donald Trump rangert som den største kilden til feilinformasjon om koronaviruset av Cornell University.
Forskere hadde da undersøkt 38 millioner nyhetsartikler for feilinformasjon.
– Trump spiller på eksisterende mistillit for å øke støtten. Det kommer til å bli uforutsigbarhet og mange rare påstander i den kommende perioder, sier hun.
Hun sier man i Norge har en annen kultur for å skille fakta fra meninger, men at teknologien gjør at man i større grad må være på vakt for feilinformasjon under kriser i Norge.
– Selv om det er spesielt det som skjer i USA, må også vi være obs på det. Hva er det som egentlig skjer der? Hvorfor skjer det, og hvordan kan vi unngå det her? spør forsker Gjørv seg.
Publisert 13.01.2025, kl. 22.20