Den siste tiden har folk kunnet lese i landets aviser om politikere som bruker sin stemme til å fremme saker som er viktige for dem. Noen vil både ha bort undervisning om kjønnsmangfold i skolen, og stramme inn behandlingstilbudet til unge transpersoner. Andre vil gjerne vektlegge at det bare finnes to kjønn.
Blant de som leser landets aviser, er ungdommer som ikke passer inn i tokjønnsmodellen, og deres nærstående.
Konservativt står alene mot radikal kjønnsideologi i Vennesla
Åpen
KrF-lederen vil ha kjønnsidentitet ut av skolen: – Det avviker fra medisin og biologi
For oss er det underlig at noen politikere er mer opptatt av hvor mange kjønn det finnes, enn av å skape gode, trygge liv for alle, uavhengig av kjønn.
Siden det å være trans ikke lenger ble klassifisert som en psykisk lidelse i 2020, har vi blitt lovet bedring, desentralisering, og riktig hjelp til riktig tid.
Helsedirektoratet laget nye retningslinjer, for å kunne tilby helsehjelp til de av oss som har diagnosen kjønnsinkongruens.
Regionale sentre for kjønnsinkongruens skulle opprettes, og vi kjente på håp.
I stedet har årene etter 2020 vært preget av usikkerhet og skuffelse.
Vi som skriver dette, er alle engasjerte i frivillig arbeid med unge transpersoner og deres foreldre.
Vi har sett unge mennesker vi er glade i, blomstre, når de endelig har fått den kjønnsbekreftende behandlingen de trenger.
Vi har også sett dem visne igjen.
Først da dr. Esben Esther Pirelli Benestad ble fratatt retten til å praktisere som lege. Det var demonstrasjoner over hele landet til støtte for Pirelli Benestad.
Så da alle som hadde fått hjelp av Benestad møtte stengte dører hos fastlegene.
Deretter da det gikk opp for oss at regionale sentre ikke ville ha mulighet til å tilby hormonbehandling, og videre da vi kunne lese i media at behandling til unge transpersoner skulle omdefineres til «utprøvende».
Utprøvende behandling er det ingen som har krav på, og denne endringen betyr dermed at våre ungdommer mister rett til behandling.
Unge transpersoner forsvinner fra sosiale arrangementer. Fra frivillig organisasjonsarbeid, og offentlig engasjement.
Det er jo ikke så rart, når alt håp om et godt liv som den de er, blir tatt fra dem.
Det krever mye energi og overmenneskelig styrke å bli tvunget til å få bryster og menstruasjon, når du vet at du er gutt, og skulle fått skjegg og dyp stemme i stedet.
Det krever ekstra mye når andre mennesker bestemmer at du er nødt til å bruke energi og styrke på feil pubertet, når du egentlig skulle hatt den energien og styrken til å fullføre utdanning og delta i samfunnet.
Vi skulle ønske at disse problemstillingene var det alle politikere brukte spalteplass på å endre. At de ropte høyt, om hvordan unge transpersoner blir sviktet på deres vakt.
Om hvordan alvorlige menneskerettsbrudd fra norsk helsevesen i møte med mindreårige transpersoner dokumenteres i en ny rapport fra Egalia senter mot diskriminering.
Vi heier på saklig debatt. Vi ønsker både kunnskapsløft og mer forskning på kjønnsbekreftende behandling.
Ingen av delene kommer til å skje dersom de som skal ta viktige avgjørelser er mer opptatt av hvor mange kjønn det finnes, enn å lytte til de av oss som har skoene på.