Fastrentene på studielånet går ned

Bukkesteinstunnelen er stengt etter ulykken. Front-kollisjonen skjedde på Lyngdal-siden av tunnelen. Ulykken ble meldt klokken 10.26. Foto: Malene Sørensen Lundberg

Unge er mer positive enn eldre til sosiale mediers samfunnsrolle og syns i langt større grad det er enkelt å avsløre usann informasjon. Det gjør dem sårbare.

Der svarer to tredeler av de spurte at de har kommet over nyheter på nettet som de mistenkte var usanne. 80 prosent så sakene de mistenkte var usanne, i sosiale medier.

Det er flest unge i alderen 16–24 år som leser nyheter i sosiale medier og finner slike mistenkelige nyheter der. Likevel er de mye mindre bekymret enn eldre for spredning av usann informasjon eller for at kunstig intelligens-tjenester kan lure dem.

– Når vi vet at de unge i stor grad henter informasjon og nyheter fra sosiale medier, blir det svært viktig at de har en tilstrekkelig kritisk tilnærming til innhold de eksponeres for. Dersom dette ikke er til stede, samtidig som troen på egen kompetanse er stor, kan det i sum bidra til sårbarhet i de yngste aldersgruppene, skriver Medietilsynet i oppsummeringen av de største utfordringene.

I undersøkelsen avdekkes en gjennomgående stor bekymring i befolkningen for at usann informasjon bryter ned tilliten i samfunnet. Hele åtte av ti, eldre mer enn yngre, er bekymret for at usann informasjon skal gå utover folks tillit til myndigheter og medier.

Generelt er folk mye mer bekymret for at andre skal la seg påvirke enn at de selv blir påvirket, selv om bare 13 prosent synes det er lett å vurdere om informasjon på nett er sann eller usann.

Prisen på matvarer i Norge falt med 2,2 prosent i september, viser Statistisk sentralbyrås tall for september.

– Det er ikke uvanlig at matprisene faller om høsten, men dette er den største prisnedgangen SSB har målt for matvarer i en september måned, hvor vi har sammenlignbare tall tilbake til 1979, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå.

Ifølge SSB er det en bred prisnedgang på matvarer som førte til at matprisene samlet falt 2,2 prosent fra august til september. Tar man inn prisene på alkoholfrie drikkevarer, var den samlede prisnedgangen på 1,7 prosent i september.

Prisene på grønnsaker og kjøtt falt henholdsvis 3,7 og 2,3 prosent, men størst prisnedgang var det på fisk og sjømat, som falt 4,4 prosent fra august. Likevel var prisene på fisk 15,4 prosent høyere i september i år enn de var for ett år siden.

– For matvarer samlet sett var prisene 3,8 prosent høyere i september enn de var på samme tid i fjor. Dette er fortsatt en betydelig prisvekst, men også første gang tolvmånedersveksten for matvarer er under 4 prosent siden prisveksten for alvor tok til å øke sommeren for to år siden, sier Kristiansen.

Hovedorganisasjonen Virke fastslår at prisveksten fortsetter å avta, og at den har passert toppen.

Prisfallet på 1,7 prosent i september er mer enn det som har vært normalen.

De foregående fem årene har prisene i snitt gått ned med 0,7 prosent denne måneden.

I september steg den årlige prisveksten til 3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det skyldes primært økningen i strømprisene fra i fjor.

Fra august til september gikk prisveksten opp med 0,4 prosentpoeng fra august, da prisveksten var på 2,6 prosent, ifølge byrået.

– Prisutviklingen på strøm var den viktigste årsaken til at veksttakten i KPI økte fra august til september. I månedene fram til august i år var strømprisene lavere enn på samme tid i fjor. I september var de derimot nesten 8 prosent høyere enn for ett år siden, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie gikk opp med 5,2 prosent fra august til september. I fjor falt strømprisene, og derfor trekkes nå tolvmånedersveksten i KPI betydelig opp.

Kristiansen forklarer at strømprisene i fjor var spesielt lave i deler av landet i etterkant av ekstremværet Hans, og at det da var mye vann i vannmagasinene.

Ti ansatte ved Mandal sykehjem sjekkes av helsepersonell etter at det var røykutvikling på sykehjemmet tidlig torsdag morgen.

– Røyken kommer mest sannsynlig fra noe lysarmatur, sier operasjonsleder, Ole Bjørn Kleivane til Lindesnes avis.

Det skal ifølge han ikke være røyk inne på noen av rommene til beboerne. De som bor på sykehjemmet, holdes derfor inne på rommene sine.

Kleivane sier at situasjonen ikke fremstår dramatisk.

Nødetatene rykket ut til sykehjemmet klokken 6.27 etter melding om røykutvikling.

Politiet gjennomførte onsdag ettermiddag fartskontroll på E39 ved Rekevik i Flekkefjord.

Totalt 17 sjåfører ble tatt for å kjøre for fort.

Høyeste målte hastighet var 95 kilometer i timen, noe som kvalifiserte til et forenklet forelegg på 9.550 kroner, om man legger de gjeldende bøtesatsene til grunn.

Ingen personer fikk førerkortet sitt beslaglagt i fartskontrollen. Grensen for å miste lappen i en 70-sone er 106 kilometer i timen.

Bukkesteinstunnelen på fv 43 i Lyngdal var en periode onsdag formiddag stengt på grunn av opprydningsarbeider som følge av en påkjørt høydemarkør.

Etter hvert ble tunnelen delvis åpnet med manuell dirigering før Veitrafikksentralen klokken 13.15, vel 1,5 time etter at den første meldingen kom, kunne melde at tunnelen var åpnet.

Ifølge Lyngdals Avis skyldes hendelsen at en spesialtransport for høy for Bukkesteintunnelen, og dermed kjørte på høydemarkøren.

Norsk filmforbund og Virke ble onsdag formiddag enige i TV-dramaoverenskomsten – elleve timer på overtid.

– Vi er fornøyde med å endelig ha kommet til enighet med Filmforbundet, og for at vi har landet en tariffavtale for TV-drama, sier forhandlingsleder for Virke, Trond Teisberg, i en uttalelse onsdag formiddag.

Virke gikk inn i meklingen med et krav om at partene måtte bli enige om et moderat lønnsoppgjør, tilpasset utfordringene i bransjen.

Hovedorganisasjonen Virke representerer produksjonsselskapene, mens Norsk Filmforbund representerer alle arbeiderne innen norsk film- og TV-produksjon.

Totalt ville opptil 64 arbeidere fra seks produksjonsselskaper blitt tatt ut i streik fra dag én dersom ikke partene var blitt enige.

Filmforbundets hovedkrav omfattet tariffregulering av minstelønn for manusforfattere, en lønnsøkning på 5,2 prosent i tråd med frontfagsoppgjøret og utvidelse av overenskomstens omfang til å inkludere faste ansatte.

Enigheten innebærer en økning av minstelønnssatsene på 4,5 prosent, skriver Virke om utfallet.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 55,7 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 51,9 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 31,06 øre, og i Nord-Norge blir den 23,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 91,4 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Midt- og Nord-Norge, da på 8,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Sørvest-Norge 23,2 øre og Vest-Norge 32,8 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 54,4 øre per kWh og 8,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 87,009 øre per kWh og -3,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

Flertallet i Høyres kvinneforum ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Fra før har partiet vedtatt at «dagens abortlov skal ligge fast».

Dette ble vedtatt i Høyres kvinneforum tirsdag kveld, skriver Vårt Land.

– Et klart flertallet i styret ønsker å oppdatere abortloven i tråd med dagens kontekst og mener vi ikke bare kan la abortloven ligge som den har vært før, sier 1. nestleder Anne-Mette Øvrum til avisen.

De ønsker at partiets stortingsrepresentanter skal fristilles og stemme etter egen overbevisning når det skal voteres over ny abortlov i Stortinget. Partiet har selv vedtatt at dagens abortlov bør være som den er. Det innebærer blant annet selvbestemt abort til uke 12.

Avklaringen fra Høyesterett er viktig for å knuse gjengene, sier justisministeren etter at Høyesterett har bestemt å forby MC-klubben Satudarah i Norge.

– Det er nå ingen tvil om at det nye forbudet mot kriminelle gjenger er effektivt. Kriminelle kan ikke forkle alvorlig kriminalitet som en motorsykkelklubb og forvente å slippe unna, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.

Det sier hun etter at Høyesterett har bestemt å forby MC-klubben Satudarah i Norge.

Høyesterett legger til grunn at medlemmene i Satudarah gjentatte ganger har begått alvorlige lovbrudd mot noens liv, helse og frihet, og at denne kriminaliteten er egnet til å fremkalle frykt i befolkningen eller i et nærmiljø.

– Et forbud er derfor nødvendig for å forebygge alvorlig kriminalitet, skriver Høyesterett i en pressemelding.

Høyesterett viser til at selv om klubben omtaler seg som en MC-klubb, fremstår MC-interessen som underordnet. Det er for eksempel ikke et vilkår at deltakere har motorsykkel.

Det pekes også på at de to norske avdelingene i Stavanger og Oslo må vurderes som én sammenslutning, som igjen er en del av én internasjonal sammenslutning.

– Det kan derfor legges vekt på kriminalitet begått i utlandet av utenlandske medlemmer når fryktvilkåret vurderes, skriver Høyesterett.

Satudarah MC er fra før forbudt i Tyskland og i Nederland.

Statsadvokaten og politiet ba i 2023 om at retten skulle forby Satudarah MC fordi den ble ansett som en kriminell sammenslutning. Tingretten tok ikke tok begjæringen til følge, men dette ble anket til lagmannsretten som forbød klubben. Nå har Høyesterett kommet til samme resultat.

SV-leder Kirsti Bergstø sier regjeringen har sikret seg tøffe forhandlinger om sitt forslag til statsbudsjett for neste år.

– Vi vil gratulere statsministeren med budsjettforslaget, og med å ha sikret seg ganske tøffe forhandlinger i høst, sa Bergstø i den muntlige spørretimen på Stortinget onsdag.

Hun ville også vite hva regjeringen vil med sitt budsjettforslag.

– Om regjeringen vil gjøre noe med ulikhet i makt og rikdom, redusere de økonomiske forskjellene i samfunnet og om det i det hele tatt finnes vilje til å redusere utslipp og ta vare på mer natur? Eller er det sånn at regjeringen lener seg på SVs vilje alene til å ta de grepene som trengs for å gjøre noe med de største utfordringene i vår tid?, spurte Bergstø.

Støre svarte at han ser fram til forhandlingene med budsjettpartner SV.

– Jeg har erfart at gode budsjetter blir bedre gjennom det. Så er det slik at det vi er enige om i en budsjettavtale, det er ikke sånn at da er det ene Ap-Sp-forslag og det andre SV-forslag. Det er forslag vi blir enige om, og da står vi alle bak dem.

– SV har kommet med gode innspill i forhandlingene som jeg står veldig godt bak, og det kommer jeg fortsatt til å gjøre, sa Støre.

Flyselskapet Norwegian legger ned basene i Stavanger og Trondheim i april. Det er omtrent 250 ansatte på disse basene.

Fly og stillinger flyttes til Oslo, og alle ansatte har fått tilbud om å fortsette.

– Det ble konklusjonen. Vi vurderte ulike alternativer, men dette er eneste løsning som kan gi varig lønnsomhet, sier kommunikasjonsdirektør Esben Tuman i Norwegian til E24, som først omtalte saken.

Alle som er berørt direkte, har fått informasjon, ifølge Tuman. Overfor RA Stavanger sier han at nedleggelsen blir iverksatt i april 2025.

Flere avganger fra Stavanger og Trondheim ble innstilt onsdag, fordi fortvilte ansatte ikke var i stand til å fly, skriver NRK.

Arbeidstakerorganisasjonen Parat skriver i en pressemelding at piloter og kabinansatte i Norwegian er sinte og protesterer mot selskapets nedleggelse.

– For mange vil det være snakk om å måtte flytte til Oslo. Spørsmålet er om hele familien er klar for å flytte og hvilke konsekvenser det vil få. Noen får med seg partner og barn, mens i andre tilfeller må våre kolleger i Stavanger og Trondheim finne annet arbeid, eller delvis flytte fra familien, sier leder Rene-Charles Gustavsen i Norwegian kabin.

Ordførerne i både Trondheim og Stavanger sier situasjonen er trist.

Alf Hansen i Norwegian Pilot Union hevder at ledelsen i Norwegian tilbød å ikke legge ned basene om alle ansatte sa seg villig til å jobbe 18 dager mer i året, uten ekstra lønn eller annen kompensasjon.

– Dette er helt uakseptabelt kort tid etter at vi har blitt enige med selskapet om nye tariffavtaler for kabin- og pilot ansatte. Vi opplever at selskapet har bestemt seg for nedleggelse og ikke ønsker reell dialog.

Norwegians kommunikasjonsdirektør sier til E24 at han forstår at dette er en krevende situasjon for de ansatte.

– Det er viktig å understreke at alle vil få tilbud om å være med på dette, men vi forstår at det vil bli krevende med pendlingen, sier Tuman.

Blant årsakene til økte kostnader er den pågående streiken hos flyprodusenten Boeing, som gjør at flere nye fly ikke blir levert til tiden, skriver Dagens Næringsliv.

Ved utgangen av fjoråret mottok 148.000 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Andelen unge mottakere av AAP eller uføretrygd er økende, ifølge tall fra SSB.

Ved utgangen av 2023 mottok 148.000 personer arbeidsavklaringspenger, skriver Statistisk sentralbyrå ( SSB). Tall fra SSB viser at antallet har steget årlig siden 2019, fra 114.100.

I denne perioden (2018 – 2023) har det også vært en økning av mottakere av AAP og uføretrygd mellom 18 og 24 år på 14 prosent. Ved utgangen av 2013 var tallet 22.157 personer.

En stor andel av dem som mottar arbeidsavklaringspenger i alderen 18 til 20 år har ikke fullført videregående skole og de kommer oftere fra husholdninger med lav inntekt, skriver SSB.

– Det er bekymringsfullt at så mange unge står utenfor arbeid og utdanning, og at andelen unge som får arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, øker, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NTB.

Hun sier at regjeringen har lagt fram tiltak og midler for å flere unge i arbeid og færre på trygd.

– I statsbudsjettet foreslår vi å bevilge 690 millioner kroner til tiltak for å få flere i jobb og færre på trygd. Det innebærer blant annet 30 millioner til å etablere et forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram med rett til en inntektssikring, hvor nedsatt helsetilstand ikke er et inngangsvilkår.

– Brenna og Støre må ta ansvar

Høyres arbeidspolitiske talsperson Henrik Asheim sier Brenna og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) må ta ansvar for utviklingen.

– Støre-regjeringen har nå varslet at det ikke skal komme noen betydningsfulle nye tiltak i resten av denne stortingsperioden. Neste høst kommer vi altså til å ha lagt bak oss fire tapte år i kampen for å snu denne utviklingen. Høyre mener hele ytelsessystemet er overmodent for en større overhaling, sier Asheim.

2025 er Friluftslivets år, men det ligger an til å bli alt annet enn en fest etter regjeringens forslag til statsbudsjett. Flere vurderer å droppe markeringen.

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) uttrykker enorm skuffelse over regjeringens forslag om å kutte pengestøtten i etablerte friluftsaktiviteter med nesten 40 prosent, bare for å finansiere Friluftslivets år.

– Det er som å feire bursdagen sin ved å selge alle julegavene, sier FLs daglige leder Paul Waaler.

Også de som har fått ansvaret for å arrangere Friluftslivets år, går hardt ut mot regjeringspartiene.

– Budsjettforslaget er et rent løftebrudd. Regjeringen har gitt oss ansvar for å lede arbeidet med Friluftslivets år 2025. Da er det helt ubegripelig at regjeringen ikke bevilger de midlene som er lovet, men derimot tvinger organisasjonene til å kutte i kjerneaktiviteter, sier Siri Meland i Norsk Friluftsliv.

Friluftslivets år skulle feires med kronprins Haakon som høy beskytter, men nå ser det ut som at det kan bli en lunken fest.

– Det er sannsynlig at mange organisasjoner heller vil avlyse festen og takke nei til Friluftslivets år, enn å stoppe etablerte aktiviteter de har bygget opp over tid, skriver FL i en pressemelding.

Meland i Norsk Friluftsliv bekrefter til NTB at flere organisasjoner vurderer å droppe markeringen.

Kuttene som er foreslått i statsbudsjettet, gjør at både DNT og Norges Jeger- og Fiskerforbund må kutte aktiviteter med flere tusen deltakere.

– Det er demotiverende for de som arbeider iherdig med planleggingen og gjennomføringen, og det setter også i fare mulighetene for å gi befolkningen de opplevelsene og godene som friluftslivet byr på, sier Meland.

Mener organisasjonene har fått nok penger

Fungerende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) sier at han skjønner at organisasjonene ønsket seg enda mer midler i statsbudsjettet.

– Jeg mener likevel de midlene vi har gitt, utgjør et godt grunnlag for å gjennomføre Friluftslivets år, i tillegg til bidrag fra andre offentlige og private aktører, sier han til NTB.

Sandvik sier videre at regjeringen bevilget midler til å planlegge året i 2023 og 2024, i tillegg til midlene som kommer i 2025. Han sier at de har tatt midler fra årets pott til friluftslivsaktivitet slik at arrangørene kan komme tidlig i gang med aktiviteter i 2025.

– Disse midlene har vi tatt fra tilskuddsordningen til friluftslivsaktivitet for 2025. Dette innebærer at det i 2025 vil bli noe mindre midler til fordeling til tiltak som vanligvis får midler fra denne tilskuddsordningen, sier statsråden.

Brannvesenet fant flere avvik i brannsikkerheten da de inspiserte de midlertidige labyrintene på Tusenfryd i forbindelse med Halloween.

I forbindelse med Halloween har Tusenfryd satt opp tre midlertidige labyrinter. Da Follo brannvesen i september inspiserte fornøyelsesparken ble det funnet flere avvik, skriver Østlandets Blad.

Ifølge avisen var det blant annet usikkerhet rundt hvordan brannalarmanlegget fungerte, de ansatte var usikre på hvor slukkemidler var plassert og bare én ansatt kjente til manuelle måter å utløse alarmanlegget på.

«Brannvesenet vil understreke at det ble vurdert hvorvidt videre drift innebærer overhengende fare for liv og helse. Under oppsummeringen ble det signalisert umiddelbare ekstraordinære tiltak fra virksomheten», heter det i oppsummeringen fra brannvesenet.

De siste årene har det vært en økning i antall henvendelser om kokain til Akan. Økningen har fortsatt i første halvår

Henvendelsene kommer i hovedsak fra ledere og HR, skriver Akan i en pressemelding.

De opplyser at majoriteten av henvendelsene omhandler en konkret bekymring om kokainbruk hos en ansatt, ikke generelle spørsmål om kokain.

Akan er Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.

– Arbeidslivet gjenspeiler trender i samfunnet, og undersøkelser viser at kokainbruk har økt de siste årene, særlig blant unge menn, skriver Akan.

Andelen som handler om henvendelser knyttet til kokain er lav i forhold til henvendelser om problematisk alkoholbruk, men ifølge Akan henger kokainbruk sammen med risikofylt alkoholbruk.

– Forebygger vi risikofylt alkoholbruk er det derfor sannsynlig at vi også bidrar til å forebygge bruk av illegale rusmidler, sier Camilla Lynne Bakkeng, fag- og kommunikasjonsleder hos Akan.

Forslaget til statsbudsjett 2025 skuffer barneombud Mina Gerhardsen. Hun ber Stortinget finne penger til økt barnetrygd og sosialhjelp.

Regjeringen gir ikke mer barnetrygd og øker ikke sosialhjelpen, skriver Barne- og familiedepartementet i budsjettforslaget for 2025. Norges barneombud er skuffet, skriver Vårt Land.

– Uten endringer i forslag til budsjett, vil familier med lav inntekt få en enda mer krevende situasjon når prisene stiger uten at familiene får mer å rutte med, sier Gerhardsen til avisen.

Hun sier de hadde et håp om at barnetrygden i det minste ville bli prisjustert.

– Det ble den ikke, legger hun til.

– Vi har over 100.000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Det gjør mye med deres livskvalitet og muligheter i livet og utfordrer grunnleggende rettigheter.

I løpet av 2023 fikk i alt 152.600 personer økonomisk sosialhjelp. Drøye 25 prosent av mottakerne forsørget barn under 18 år, opplyser Nav.

Kriminelle nettverk fra Oslo og Sverige rekrutterer 15-åringer i Bergen til narkotikahandel, ifølge Vest politidistrikt. Skoler er blitt en arena for salg.

Aktiviteten i de kriminelle nettverkene går opp, samtidig som det er en økning i vinningskriminalitet blant unge. Politiet i Vest forteller at ungdommer helt ned i 15-års alderen er involvert i handel med all type narkotika, skriver Klassekampen. Ifølge politiet er det lettjente penger.

– Utfordringen som er kommet til Vestlandet er at unge voksne 20-åringer bruker ungdommer til å oppbevare, transportere og selge narkotika, sier 15-åringer. Det er ganske nytt og noe vi har sett en økning i, sier sjef for felles etterretning og etterforskning i Vest politidistrikt, Helge Stave.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 å gi politiet 600 millioner kroner til arbeidet mot organisert kriminalitet, kriminelle nettverk og gjengkriminalitet. I tillegg foreslår de å bruke 405 millioner kroner til å forebygge barne- og ungdomskriminalitet.

– Vi ønsker at foreldre er oppmerksomme på det, sier han videre og påpeker at politiet ikke vil gå etter ungdommen, men aktørene bak.

Også i Stavanger-området er kriminelle nettverk i kontakt med mindreårige, opplyser Sørvest politidistrikt til avisen.