Fastlegene har en selvsagt rolle i sykefraværsdebatten

Har sykmelder tilstrekkelige verktøy rettet mot forhold på pasientens arbeidsplass? spør innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Fastlegene trenger flere og bedre verktøy for å ivareta den viktige og krevende rollen som sykmelder, men Folkehelseinstituttets forskere forskriver feil medisin.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forskerne Arnstein Mykletun, Kristian B. Kraft og Kristian A. Østby ved Folkehelseinstituttet (FHI) synes det er påfallende hvor lite fastlegenes rolle er blitt diskutert i sykefraværsdebatten. De etterlyser en kritisk holdning fra oss om dette i en kronikk i Aftenposten 3. oktober.

Gjør fastlegene til syndebukk

Mykletun og medforfatterne mener at fastlegene må ta et større ansvar for det høye sykefraværet, og hevder å ha forskning som understøtter dette.

Deler av denne forskningen er upublisert og ikke fagfellevurdert. Analysen ender med lettvinte slutninger som gjør fastlegen til syndebukk. Vår tilnærming er mer balansert, og det er som kjent heller ikke én årsak til at sykefraværet har økt.

Selve sykmeldingsvurderingen er komplisert og gjøres ikke av legen alene. Vurderingen skjer i dialog med hver enkelt pasient. Legens rolle som sykmelder er å være medisinsk rådgiver for pasienten. Målet er hele tiden å få folk tilbake i arbeid så fort som mulig der det er medisinsk forsvarlig, og å utnytte de positive effektene av å være i arbeid og aktivitet.

Men sykmelding er også et behandlingsverktøy. Noen sykdommer og behandlinger er ikke forenlige med å være i arbeid, og arbeidets egenart kan ha betydning.

Vi har spilt inn en rekke tiltak for å redusere sykefraværet og styrke fastlegenes rolle som sykmeldere. Her er noen av de viktigste:

• Portvokterrollen og «Bærekraft på legekontoret»

Etterspørselen etter helsetjenester øker stadig, og både pasienter og pårørende opplever at forventningene ikke innfris. Vi er enige i at allmennlegenes portvokterrolle er under press. Prosjektet «Bærekraft på legekontoret» har som mål å motvirke medisinsk overaktivitet og ikke-bærekraftig bruk av helsetjenesten.

Vi vil styrke befolkningens helsekompetanse ved å informere om hvordan allmennleger arbeider, og vårt ansvar for å koordinere bruken av spesialiserte undersøkelser og behandling.

• Opplærings- og veiledningsverktøy for sykmelder

Kurset i sykemeldingsarbeid for fastleger (Skil) er vellykket og har ført til endret praksis hos deltagerne. I evalueringen fra Skil er det en signifikant økning i andel graderte sykmeldinger som alternativ til fulltidssykmeldinger.

Dette prosjektet bør derfor videreutvikles, slik at enda flere leger får gjennomført kurset.

• Tilrettelegging på arbeidsplassen og utvidet egenmelding

Én av tre med sykefravær på mer enn 14 dager oppgir at fraværet helt eller delvis skyldes forhold på arbeidsplassen. Dette understreker viktigheten av systematisk arbeidsmiljøarbeid, og for sykmelder er dialogen med arbeidsgiver også viktig.

Vi stiller oss spørrende til om sykmelder har tilstrekkelige verktøy rettet mot forhold på pasientens arbeidsplass. Bedre dialog med arbeidsgiver gjør at man lettere kan identifisere tilretteleggingstiltak som gjør det mulig at arbeidstager kommer raskere tilbake i jobb. Likevel er det antagelig for lite rom for sykmelder til å snakke om pasientens helse i møte med arbeidsgiver.

Muligheten for gradert egenmelding og lengre egenmeldingsperiode kan være andre hensiktsmessige verktøy for å redusere fravær og styrke dialogen på arbeidsplassen.

Savner drahjelp fra FHI

At det er ønske om profitt som driver opp sykmeldingsprosenten, er en feilslutning. Takstsystemet godtgjør bruk av tid, enten man er næringsdrivende eller ansatt. Fastlegene opplever fortsatt høy arbeidsbelastning. Konsekvensen av en demografisk utvikling, der stadig mer skal gjøres på fastlegekontoret, er at legen får mindre tid til hver pasient.

Legeforeningen har derfor i flere år kjempet for flere fastleger med kortere lister for å frigjøre mer tid til pasientene. Vi savner drahjelp fra FHI for å stimulere til en slik utvikling.

Til slutt vil vi minne om at det er fire parter i sykefraværsarbeidet: den sykmeldte, arbeidsgiver, Nav og sykmelder. Alle parter har et ansvar, og god dialog er nøkkelen for å lykkes.