Bioingeniøren Mahad Mahamud (39) og Farida Khurami (19) er blitt utvist fra Norge, men har fått asyl i EU. – Alarmerende, mener advokat.

Mahad har tidligere fått asyl i Frankrike og nå har Farida har fått innvilget asyl i Hellas.
– Du skjønner gleden. Vi er jo bare helt tussete, vi nå, jubler Kathrine F. Rosenberg i støttegruppa på Dokka.
Arild Humlen har vært advokat både i Farida-saken og Mahad-saken, to av de meste omtalte asylsakene i Norge.
Han reagerer sterkt på forskjellsbehandling etter at begge ble utvist fra Norge, men har fått asyl i andre land.
– Dette er ganske alarmerende etter min mening, fordi det viser seg både i Mahad-saken og i Farida-saken, at man har vært nødt til å dra til andre europeiske land for å få en reell og forsvarlig behandling, sier advokat Arild Humlen til TV 2.
Norge er i likhet med Hellas og de andre EU-landene forpliktet til å gi beskyttelse til personer som blir forfulgt i hjemlandet, i tråd med FNs flyktningkonvensjon.

UNE avviser i et svar til TV 2 at reglene er tolket for strengt.
– UNE samarbeider med andre europeiske land. Men det at en person får innvilget flyktningstatus i et europeisk land, gir ikke vedkommende samme status i Norge, sier enhetsleder i UNE, Hanne Bjerkan Johnsen.
Farida var fem år
Humlen har jobbet med Farida-saken siden 2015, men lyktes ikke i å overbevise myndighetene og retten om at hun og foreldrene har krav på beskyttelse i Norge.
Men nå har de altså fått innvilget asyl i Hellas i tråd med FNs flyktningkonvensjon. Oppland Arbeiderblad skrev om saken først.
– Farida og foreldrene er trygge. Og de har fått internasjonalt reisebevis, så de kan leve normalt og bevege seg, sier Humlen.
Farida var fem år da hun kom til Norge i 2011, var godt integrert og gikk i fjerde klasse på barneskolen på Dokka da hun ble tvangssendt til Afghanistan med foreldrene sine i 2015.
Utlendingsnemnda (UNE) mente det var trygt for dem i Kabul, men rett før Taliban overtok makten flyktet familien videre til Tyrkia, og deretter til Hellas.
– Når det gjelder Farida så ga jo vi klart uttrykk for at det var uforsvarlig å returnere familien til Afghanistan, sier Humlen.
Rørende møte i Athen
Støttegruppa på Dokka jubler over at familien endelig kan leve som normalt ti år etter at de ble utvist fra Norge.

– Å, det er så fantastisk at det går an å få rettferdighet til slutt, sier Kathrine Fossen Rosenberg i støttegruppa til TV 2.
Hun er hjemme på Dokka igjen etter et tredagers rørende besøk i hovedstaden Athen i sammen med Liv Maria Simensveen i støttegruppa.
– Det var jo helt fantastisk og nesten helt uvirkelig at vi kunne være i samme rom og klemme dem og ta på dem og gråte med dem og le med dem, sier Rosenberg.
Familien har de siste månedene levd under svært krevende forhold i et lukket mottakssenter på øya Samos, forteller hun.
– De har vært veldig, veldig redde, så nå bare koste vi oss sammen, gikk i byen. Vi lagde mat sammen i leiligheten og pratet masse, sier hun og legger til:
– Ja, vi har sikkert klemt om dem minst 200 ganger i løpet av tre dager!
Fikk støtte fra FN
Familiens advokat Arild Humlen vant ikke fram i Farida-saken i norsk rett selv om FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) stilte opp med en egen advokat, som vitnet til fordel for Farida.
Humlen fulgte opp asylbehandlingen i Hellas.
– Vi har brukt en del av dokumentasjonen UNHCR framla i retten i Norge, som selvfølgelig har hjulpet.

Han har jobbet med flere saker der norske myndigheter ifølge Humlen har brutt med de andre europeiske landenes praksis.
– Det er bekymringsfullt. UNE opererer nå på tvers av det som er standard i andre europeiske land, sier advokaten.
UNE mener det ikke er grunnlag for kritikken.
– Høyesterett opprettholdt UNEs vedtak og det er derfor ikke grunnlag for å si at man har tolket reglene for strengt, sier enhetsleder Hanne Bjerkan Johnsen.
Sterkt beklagelig
Men Humlen viser også til utvisningen av bioingeniøren Mahad Mahamud, som har fått oppholdstillatelse i Frankrike. UNE har påstått at Mahad løy om sin identitet, og at han egentlig er fra Djibouti. Franske myndigheter legger derimot til grunn til at han har snakket sant om at han er fra Somalia.
Humlen har lagt fram en dødsattest som bevis for at Mahad har snakket sant hele tiden.
– Norge bare bestemte seg for at han har løyet. Så er det lagt fram bevis for det motsatte, men norske myndigheter er ikke interessert i å undersøke denne dokumentasjonen, sier han.

Franske myndigheter har derimot gjort undersøkelser, konkludert med at han ikke har gitt uriktige opplysninger og har gitt Mahad opphold, sier Humlen.
– Det er Ikke annet enn å si at det er sterkt beklagelig, sier advokaten.
UNE viser til at bevisene i Mahad-saken er vurdert av norske myndigheter og domstolene senest i 2025.
– De er holdt opp mot andre beviser og undersøkelser i saken, men har ikke ført frem, uttaler Bjerkan Johnsen.
Risikerte livene sine
Farida og familie har fått internasjonalt reisebevis. De kan, når de har fått områdd seg, besøke Dokka. Lokalsamfunnet, som har stilt opp for dem i ti år.
Familien har lagt ut på dramatisk flukt to ganger og levd uten rettigheter i alle disse årene, men nå kan de endelig bevege seg fritt, fastslår Rosenberg.
– Det er jo familien som har gjort innsatsen. Det er de som har risikert livene sine. Men så har vi hatt mulighet til å hjelpe dem med å klare å overleve i det. Fordi vi har brydd oss om dem, kunne sendt penger og holdt kontakten. De er så takknemlige, og vi er så takknemlige, sier Rosenberg.
Bakgrunn
Farida var fem år da hun kom til Norge i 2011. Hun gikk i fjerde klasse på barneskolen på Dokka og var 9 år gammel da hun i 2015 ble tvangssendt med foreldrene til deres hjemland Afghanistan, der Farida aldri hadde vært.
Utlendingsnemnda (UNE) mente det ikke lenger var grunnlag for oppholdstillatelse da Faridas far kom til Norge og ble gjenforent med Farida og moren to år etter at de kom.
Støttegruppa på Dokka slo seg ikke til ro med dette, og samlet inn penger til seks rettssaker. De mener grunnlaget for utvisningen er basert på feil faktum, og at det ikke var trygt å sende dem til såkalt internflukt i Kabul.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mener UNE feiltolket flyktningkonvensjonen.
Hele svaret til UNE
Enhetsleder i UNE, Hanne Bjerkan Johnsen, her sendt disse kommentarene til TV 2.
– Å sørge for at avgjørelser er etter regelverket og i tråd med flyktningkonvensjonen og internasjonale forpliktelser, er det viktigste vi i UNE gjør. Vi avgjør saker på grunnlag av hvordan situasjonen er på vedtakstidspunktet, både når det gjelder de konkrete omstendighetene i hver enkelt sak og landinformasjon. Senere endringer i landinformasjonen kan tilsi en annen vurdering uten at det første vedtaket av den grunn er feil.
– UNE samarbeider med andre europeiske land. Men det at en person får innvilget flyktningstatus i et europeisk land, gir ikke vedkommende samme status i Norge.
– De sakene advokat Humlen viser til er behandlet i domstolene, helt til Høyesterett. UNE følger lojalt det som domstolene rettskraftig avgjør. Menneskerettsdomstolen avviste klagen i Farida-saken.
– Høyesterett har bl.a. uttalt seg om hvilken vekt uttalelser fra UNHCR skal ha, og det var et tema i Farida-saken. Høyesterett opprettholdt UNEs vedtak og det er derfor ikke grunnlag for å si at man har tolket reglene for strengt.
– Når det gjelder advokatens uttalelser om at det er lagt frem beviser for at Mahad ikke har løyet og at norske myndigheter ikke er interessert i undersøke saken, viser UNE til at bevisene advokaten viser til er vurdert av norske myndigheter og også av domstolene senest i 2025. De er holdt opp mot andre beviser og undersøkelser i saken, men har ikke ført frem. Domstolenes avgjørelser i denne saken gjengir de faktiske omstendighetene i saken, og er offentlige.