I Løkkeveien i Farsund bor et unikum av et menneske. Hun heter Torhild Abrahamsen og fylte 95 år den 26. oktober. De som kjenner Torhild, vet at hun er veldig rask i replikken og skarp i tanken, og dessuten full av befriende galgenhumor! Det er mye latter og liv i leiren til den frittalende og fritenkende «gamla», som hun kaller seg selv, og barnebarna kaller henne verdens kuleste bestemor. Familien og venner setter henne svært høyt. Døra hennes er alltid åpen, og hun er svært gjestfri, varm og imøtekommende mot alle, både tobeinte, firbeinte og seksbeinte venner. Det vanker hjemmelagde vafler og kjøttkaker til alle som vil ha. Det gjelder også for en hund hun kjenner, som går for egen maskin fra huset sitt til dyrevennen Torhild hver dag.
Gjennom et langt liv har Torhild sett verden forandre seg drastisk, noe hun ofte reflekterer over når hun leser nyheter på iPad-en sin (ja, dette er en svært moderne bestemor!). På smart-TV-en sin reiser hun med YouTube til alle verdens hjørner og utforsker andre folks kulturer. I sitt eget liv har hun opplevd mange tøffe motbakker, men står stødig med rakk rygg i livet og et skjevt blikk på det aller meste. Normene i samfunnet snur hun nemlig ofte opp ned på. Hun kan omkalfatre verdier som andre tar for gitt, særlig når det kommer til pynting og pussing av fasader og hvordan vi mennesker prøver å framstå som noe anna enn det vi egentlig er for hverandre. Hun sier ofte det motsatte av det man forventer at en bestemor skal si til barnebarna sine, og er ærlig, direkte og full av selvironi.
Innad i familien kaller alle Torhild for «Mor». Selv fikk jeg aldri opplevd bestemødrene mine, for de hadde gått ut av tida ganske lenge før jeg selv kom til verden. Da jeg ble sammen med Trond Andresen, Torhilds første barnebarn, fikk jeg «låne» hans fantastiske bestemor som min egen. Hun har blitt en god venn for meg gjennom årenes løp! Til 90-årsdagen hennes skrev jeg et dikt til henne, «Mor Tvertimot», og jeg deler det med hennes tillatelse.
Mor Tvertimot
Bli ikke våt på beina, da blir du syk, sier bestemødrene.
Ingenting er som å bli våt på beina, sier Mor.
Rydd opp etter deg og hold huset rent, sier voksne.
Ingenting er som et hjem som lever, sier Mor.
Ja, badet må skinne, sier Samfunnet.
Jeg vil ikke gå her når det er så rent, sier Mor.
Et opp maten din, så blir du stor og sterk, sier foreldrene.
Mat er for pyser, ler Mor
med en rungende latter
mens den deilige husmannskosten putrer i kjeler på kjøkkenet.
Gjør nå endelig det alle andre gjør, sier Samfunnet:
Bli gift, få barn, få hus, få jobb.
Gjør det som gjør deg glad, sier Mor.
Hold stien din ren, hold budene hellig! formaner de myndige.
Le av alt, og tenk selv, sier Mor.
Verdens beste samfunn, det er oss, det, jubler Samfunnet.
Ja, sier Mor, men kanskje har de skjønt det bedre
Andre steder.
Varme er hendene hennes
Og smilet gløder
Og blikket gnistrer
når hun ler
Og hun ler fra magen med hele seg
Og spør om alt, ja, alt er viktig
Hun lar seg forbløffe over framskritt
og ler av dumskap og dårskap
og alt får hun med seg
også hvordan det går med oss
For oss har hun gjemt i hjertet sitt
Og hjertene våre banker for henne
Den aller beste iblant oss.
Margunn Husby