«Falske samer»? NRK driver personjakt.

NRK har forsøkt å finne ut om Sandra Borch (Sp) oppfyller kriteriene for Sametingets valgmanntall. Foto: Javad Parsa, NTB

Det følger kjipe assosiasjoner med en slik jakt. Den er egnet til å nære en misnøye som allerede er til stede her nord.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

NRK er nok en gang i etisk vanskelig landskap. De gjør det ikke så bra denne gangen heller. Nå mener NRKs nordlige gravegruppe at de har kunnskap og kompetanse nok til å finne ut hvem som er ekte same og hvem som er «falsk» («falsk» er NRKs egen betegnelse, tro det eller ei). Ja, de synes de må overprøve Sametingets egen vurdering og konklusjon.

I sentrum for granskningen står politiker Sandra Borch (Sp). Og det vi aller først må merke oss, er at NRK ikke greier å bevise at Borch selv eller Sametinget har feil. De kan ikke bevise at Borch ikke er kvalifisert for valgmanntallet til Sametinget.

De velger altså å kjøre en svært problematisk granskning av et enkeltmenneske ut i spaltene med en usikkerhet hengende over det hele. Jeg tror ikke noen av de andre store mediehusene i Norge ville publisert noe tilsvarende uten at all tvil var ryddet av veien.

Vanskelig å finne fakta

Usikkerheten formuleres av en kilde i saken. Hun er professor i historisk demografi. Hun sier at det er vanskelig å finne fakta. Hun sier at det er mange feilregistreringer, og at man må være forsiktig med å trekke raske konklusjoner.

Jeg vet ikke, men det er kanskje denne professorkjeppen i hjulet som gjør at NRK har valgt å gjøre det svært vanskelig å finne hennes advarsler i teksten. Nedtonet er en forsiktig beskrivelse. Du må bokstavelig talt løfte dem frem selv.

Men problemet med NRK-saken stopper ikke her. Jeg tror saker som denne er egnet til å minske oppslutningen om Sametinget som institusjon. Hvorfor? Fordi den jager etter blod og gener. Det følger kjipe assosiasjoner med en slik jakt, og den er egnet til å nære en misnøye som allerede er til stede her nord.

Misnøye og uro

Kriteriene for innmelding i valgmanntallet er nemlig slik at du ikke trenger å ha ha noen tilknytning til samisk kultur, samisk liv eller samisk geografi.

I dag kan du ha bodd og levd på Sørlandet i flere generasjoner og aldri ha satt din fot i Sápmi. Og så kan du som godt voksen oppdage at en oldefar du aldri har møtt, hadde samisk som morsmål. Hvis det er nok til at du får en følelse av å være same, kan du melde deg inn. Og hvis du har meldt deg inn, kan dine barn uten videre også melde seg inn. Og hvis de melder seg inn, kan barnebarna melde seg inn. Og så kan dere alle sammen få være med å bestemme over en utvikling som betyr aller mest i områder dere knapt nok aner hvor er.

Og samtidig, midt i Sápmi, midt i en samisk bygd, kan det bo et menneske som kjenner det samiske inn og ut, som føler seg som en del av et fellesskap, og som gjerne vil være med å påvirke. Men som ikke kan dokumentere en slik oldefar som du har.

Å skjule sin samiskhet var svært vanlig, særlig blant sjøsamer. Nå opplever mange fornorskede familier manntallskriteriene som en ny form for overgrep. For dem er nemlig døren til valglokalene stengt.

Det kan være mange gode argumenter for at det må være slik, men man trenger ikke være psykolog for å skjønne at det kommer misnøye og uro ut av denne sorteringen.

NRK kunne laget mange saker om valgmanntallet. De kunne laget saker som diskuterer kriterier og ordninger, rettferdighet og urettferdighet fra et kunnskapsbasert og ikke-polariserende ståsted. Og de kunne laget saker som ga folk kunnskap om hvorfor Sametinget er viktig.

Men NRK valgte heller personjakt.

Medierevisjonen er en spalte for mediekritikk.

Anki Gerhardsen er samfunnsdebattant og redaktør for Lytring, en debattarena ved Nord Universitet.