- Zelenskyj møter Donald Trump i Det hvite hus mandag, sammen med en rekke europeiske statsledere.
- Forsker Iver Neumann kaller det et «desperat forsøk», men sier Europa må sikre Trumps gunst og støtte Ukraina.
- Berit Lindeman peker på tre mål: våpenhvile, fangeutveksling og sikkerhetsgarantier.
Mandag drar den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj til den amerikanske hovedstaden og Det hvite hus.
Der skal han møte Donald Trump. Nå er det klart at minst syv europeiske statsledere også blir med.
Deltakerlisten har gradvis vokst i løpet av dagen.
– Det at en rekke europeiske ledere nærmest kommer og ber på sine knær – det er en ganske spesiell situasjon, sier Iver Neumann.
Diplomati-forsker og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt
Men det er ikke så veldig rart, mener Neumann.
– Europa har ikke noe valg. Europa kommer til å være avhengig av USA sikkerhetspolitisk i minst 6–8 år til. Amerikanerne kan diktere oss.
Ukraina og Europa er avhengig av Trumps gunst for å få tilgang til militært materiell, som ingen andre har og som Ukraina trenger, sier Neumann.
For Europa kan det nemlig bli eksistensielt.
– Det er avsindig viktig at Ukraina holder fast mot Russland. I neste omgang kan det være snakk om Nato-land.
De baltiske landene er mest truet, men Putin har også «raslet med sabelen» mot land som Finland og Polen, opplyser Neumann.
Disse lederne skal på toppmøtet i Det hvite hus:
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen Foto: Espen Rasmussen / VG
Desperat forsøk
Han sier det fremstår som et opprydningsmøte etter toppmøte mellom Putin og Trump som fant sted i Alaska fredag. Det er en helt ny måte å drive med sikkerhetspolitikk på, ifølge forskeren:
– Da NATO fungerte rådførte man seg løpende bak lukkede dører. Selv om det ble rapportert om uenigheter i pressen, var inntrykket at man hadde en ordnet prosess.
– Trump derimot er besatt av forretningsavtaler og hater internasjonale organisasjoner, fordi han liker å overraske. Det passer Europa og småstater som Norge dårlig.
Les også: Alt du må vite om møtet mellom Trump og Putin
Men det må Europa bare finne seg i, enn så lenge:
– I nøden spiser fanden fluer. Selv om sjansen for å få til noe ikke er det beste, så forsøker man desperat å få til noe likevel, sier Neumann.
– Hva kan det å ha si for Ukraina?
– Først og fremst viser interessen hvor høyt Europa prioriterer Ukraina. Her står man sammen med Zelenskyj, og det er viktig i seg selv.
Les også: Trump-velgere uenige: Fortjener han Nobels fredspris?
– Burde Støre dra på toppmøtet?
– Det er i hvert fall atskillig viktigere enn sjarmmøter, som forrige gang han var der, sier Neumann og viser til Støre og Stoltenbergs besøk til Det hvite hus i april.
– Norge trenger desperat allierte i Europa. Da er det viktig å være til stede på anledninger som denne.
Peker på tre ting
– Det er veldig bra at Europa og de viktigste lederne står sammen med Zelenskyj nå. Det er helt grunnleggende og avgjørende at Ukraina sitter i førersetet når det gjelder fredssamtaler med Russland, sier Berit Lindeman i Helsingforskomiteen
.Leder i Den norske Helsingforskomité
Det er viktig at Europa er med fordi landene har en særlig interesse for å få slutt på krigen.
– Europa er godt rustet for å være med Zelenskyj og understreke det som er det viktige her, sier hun og lister opp:
- Våpenhvile
- Utveksling av fanger, først og fremst sivile og barn
- Sikkerhetsgarantier
Det siste bekrefter Trumps spesialutsending Steve Witkoff at ble diskutert i Alaska, uten at det er kjent hvilke det er snakk om konkret.
– Vi ble enige om robuste sikkerhetsgarantier som jeg vil beskrive som banebrytende, sier Witkoff til CNN, melder NTB.
Lindeman i Helsingforskomiteen tror videre det er lurt av Europa å fokusere på å gi Trump litt ros.
– Det er strategisk lurt av Europa å understreke det som er bra i det Trump har gjort og prøver å få til. Det at han har møtt Putin og nå skal snakke med Zelenskyj, sier hun.
Mulig tema: «Landbytting»
Et annet tema som kan bli aktuelt er å forhandling om landterritorier.
Russland har krevd full kontroll over fem ukrainske regioner før de stanser offensiven. Ukraina på sin side nekter å gi fra seg land.
USA har foreslått å fryse krigen på nåværende linjer, i bytte mot å oppheve de fleste sanksjoner mot Russland.
Russland okkuperer i dag nesten 20 prosent av Ukraina: