Europas ledere frykter det som kan skje fredag. Nå samler de seg.

Akkurat nå

Statsledere i Europa frykter at beslutninger vil tas over hodet på dem når Trump og Putin møtes fredag. I dag skyter forberedelsene fart.

Ukrainas og Tysklands ledere, Volodymyr Zelenskyj og Friedrich Merz, er onsdag samlet i Berlin for en videokonferanse foran møtet mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin i Alaska fredag. Foto: John MacDougall, Reuters / NTB

Fredag skal USAs president Donald Trump møte Russlands president Vladimir Putin for å diskutere krigen i Ukraina, og forberedelsene blant europeiske statsledere er i full gang.

Onsdag troppet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opp i Tysklands hovedstad Berlin.

Målet var en én times videokonferanse med ledere fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Polen, samt presidentene for EU-kommisjonen og Det europeiske råd. I tillegg deltok også Natos generalsekretær Mark Rutte.

Videokonferansen, som begynte klokken 14.00, ble gjennomført for å planlegge hvordan europeerne skal håndtere samtalene mellom Trump og Putin.

De europeiske lederne og Zelenskyj vil også få tid sammen med Trump og hans visepresident J.D. Vance, når de blir med i videokonferansen fra klokken 15 onsdag.

Senere onsdag, i firetiden, skal den såkalte «koalisjonen av villige» – som er åpne for å bidra militært i Ukraina – samles til en felles samtale ledet av Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

Ros og uro fra Trump

Kort tid før videomøtet onsdag la Trump ut en melding på sosiale medier der han roste europeiske ledere.

– Europeiske ledere er flotte mennesker, skrev Trump, som la til at de gjerne ser en avtale på bordet.

Trump har tidligere sagt at samtalene med Putin, som skal avholdes i Alaska, vil være et «føle-på-hverandre»-møte på veien mot en våpenhvile i krigen.

Trump sa forrige uke at enhver avtale med Russland ville innebære «en viss utveksling av territorier», en uttalelse som skapte uro i Europa.

Frykter ugunstig avtale

Møtet mellom Trump og Putin i Alaska fredag er fylt med usikkerhet. Få er optimistiske i forhold til hva statslederne kan oppnå.

Tidligere forsøk på å megle i krigen har vist seg relativt ufruktbare, ettersom Russland fremdeles fremholder maksimalistiske krav. Det betyr blant annet at Moskva fortsatt krever full kontroll over alle Ukrainas fire østlige fylker.

Et annet alternativ er at fronten fryses slik den er nå, men det er knyttet stor usikkerhet til om Putin vil gå med på noe slikt og hvordan en eventuell våpenhvile skal vedlikeholdes.

De meste partene har oppnådd til nå, er fangeutvekslinger.

Ifølge Reuters frykter europeiske ledere at USA og Russland kan ta vidtrekkende beslutninger over hodet på dem, og endatil tvinge Ukraina til å gå med på en ugunstig avtale.

– Vi forsøker nå å sikre at det ikke skjer, engasjerer amerikanske partnere og holder oss koordinert og forent på europeisk side, sa en høytstående tjenesteperson før videokonferansen, ifølge nyhetsbyrået.

Ukraina beordrer evakuering fra områder

Samtidig med høyt trykk på de diplomatiske samtalene, kommer det «sjokkmeldinger» fra fronten i Ukraina.

– Kaoset er fullstendig, hevder ukrainske soldater.

Myndighetene i Donetsk-regionen, der Russland de siste dagene har rykket hurtig frem, beordrer sivile med barn til å evakuere flere områder.

Russiske styrker rykket tirsdag lenger frem i Ukraina, enn i noe døgn de siste tolv månedene, ifølge tall fra amerikanske Institute for the Study of War (ISW).

Ifølge ISW rykket Russland inn i et område på 110 kvadratkilometer øst i Ukraina, der blant annet Donetsk-regionen ligger.