Europa samler seg mens Russland raser – dette er de mulige flokene

2 days ago 4



Frankrikes president, Emmanuel Macron, kunngjorde sent onsdag at koalisjonen har blitt enige om sikkerhetsgarantier for Ukraina.

– Takket være bidragene som er utarbeidet, dokumentert og bekreftet  under strengt hemmelighold, kan vi nå si: Arbeidet er fullført og klart for politisk godkjenning, sa Macron sent onsdag kveld.

Les også: Støre: – Fikk melding av Trump i natt

 Ditlev Eidsmo / TV 2
PÅ LINK: Statsminister Jonas Gahr Støre deltok på møtet i Paris via videolink fra bilen på bildet, ifølge TV 2s kilder. Foto: Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Sikkerhetsgarantier

Torsdag er lederne for «koalisjonen av villige» samlet i Paris for å snakke om sikkerhetsgarantiene og Russlands motvilje mot å delta i en fredsprosess. 

Klokken 14 skal EU-lederne ringe USAs president Donald Trump, og klokken 15 skal det holdes en pressekonferanse.

Sikkerhetsgarantiene skal omfatte styrking av det ukrainske militæret, utplassering av bakkestyrker for å sikre fred i Ukraina og involvering av USA i sikkerhetsforpliktelser, ifølge Reuters.

– Men hvordan blir dette mottatt i Russland?

–  Vi har allerede sett hva slags signaler som har begynt å komme fra Russland angående disse sikkerhetsgarantiene. Der er det vel tydelig at Russland ikke er villig til å gå med på noe som ville innebære deployering av vesteuropeiske eller Nato-styrker i Ukraina, sier Russland-ekspert, Jakub Godzimirski, i Nupi, til TV 2. 

Han påpeker at det er mange spørsmål rundt sikkerhetsgarantiene:

– Hvem skal være med på det? Hva slags styrker man er villig til å utplassere? Hvordan skal Russland forholde seg til alt dette?

Raser mot Europa

Talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, går som vanlig hardt ut mot Europa og hevder at garantiene som Ukraina ønsker seg er et springbrett for terror og provokasjoner mot Russland. 

 Sveinung Kyte / TV 2
EKSPERT: Jakub M. Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI i over 20 år. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Utplassering av flernasjonale styrker i Ukraina er uakseptabelt. De er ikke garantier for Ukrainas sikkerhet. De er garantier som setter det europeiske kontinentet i fare, sier hun i kjent retorisk stil. 

Godzimirski påpeker at Russland har snakket om dette mange ganger før, og at dette trolig er et av de største problemene under forhandlingene. 

For Russland har også sikkerhetsgarantier de vil ha på plass før de legger ned våpnene. For eksempel har Kreml krevd å være del av de internasjonale sikkerhetsstyrkene i Ukraina, skriver New York TImes. 

I tillegg krever de at Ukraina aldri blir medlem av Nato, og de er kategorisk imot utplassering av Nato-styrker der. Dessuten er det stor uenighet om hva som bør være Ukrainas militære potensiale etter krigen. 

Ressurskrevende

– Hva skal til for at slike sikkerhetsgarantier skal virke?

– Det er et godt spørsmål som få har noe svar på, rett og slett. For vi snakker om en situasjon hvor fronten strekker seg over nesten 1500 kilometer. Det betyr at man må ha noen som skal overvåke dette, og eventuelt komme med reaksjoner hvis det skulle være behov for det. 

– Det betyr at man må ha veldig mange folk på plass med utstyr som kan virke avskrekkende. Det gjelder begge sider. Fra et offisielt Moskva-perspektiv så ble hele denne krigen utløst for å unngå at det kommer vestlige styrker i Ukraina, påpeker Godzimirski.

Nupi-forskeren mener dette er en floke som er vanskelig å løse, og som avhenger av politisk utvikling og diskusjoner mellom Russland og de enkelte landene som står for sikkerhetsgarantiene som Tyskland, Frankrike og Storbritannia. 

– For Ukraina er det vesentlig at de får noe som de kan betrakte som troverdige sikkerhetsgarantier, sier Godzimirski. 

Han påpeker at Ukraina også fikk det som skulle være sikkerhetsgarantier gjennom Budapest-memorandumet i 1994, som ikke forhindret dagens situasjon. 

 Maksym Kishka / Reuters / NTB
FRONTEN: Ukraina er avhengig av vestlig utstyr, som denne howitzeren, for å holde russerne tilbake på slagmarken. Foto: Maksym Kishka / Reuters / NTB

Den gang skulle flere atommakter, inkludert Russland, USA og Storbritannia garantere for Ukrainas sikkerhet og territorielle integritet, men 20 år senere gikk ett av disse landene til fullskala invasjon av landet de garanterte sikkerheten for. 

Uforutsigbare USA 

– Så Ukraina er veldig skeptiske til slike avtaler og frykter at sikkerhetsgarantiene ikke skal være troverdige nok. At de er troverdige innebærer at man må gjøre noe som virker avskrekkende på Russland, sier Godzimirski. 

En solid sikkerhetsgaranti avhenger blant annet av USA. Men president Donald Trump har vært uforutsigbar når det kommer til støtten til Ukraina. 

– Trump og hans nærmeste støttespillere sier én dag at det ikke er tale om å utplassere amerikanske soldater i Ukraina, men neste dag sier de at de ikke utelukker at USA kan bidra til å garantere kontroll over ukrainsk luftrom, sier Godzimirski.

– Det siste som kom fra USA er at de åpner for at private sikkerhetsselskaper kan være til stede i Ukraina. Men det kan også være en del av forhandlingsprosessen fordi Putin har satt seg på bakbeina og USA vil vise hvilke konsekvenser det kan ha. 

Presset russisk økonomi

– Hvordan tror du Russland vil reagere hvis det blir vestlige styrker i Ukraina? Kan man stole på at de overholder en eventuell avtale?

– Det er slik at Russland har en viss framgang på slagmarken, og de sier at de ikke er villige til å akseptere noen vestlige styrker på ukrainsk jord. Samtidig viser den russiske økonomien svakhetstegn, og den harde retorikken kan være del av forhandlingstaktikken. 

– Vi snakker om drevne russiske diplomater som har evne til å lage rammer som skaper forvirring i Vesten, sier Nupi-forskeren.

President Putin er også litt uforutsigbar på denne måten. Han kan komme med krasse uttalelser en dag, for så å gå tilbake på dem, sier Godzimirski.

Russiske styrker har de siste månedene rykket fram i Øst-Ukraina, men  framrykkingen går sakte og prisen er høy, målt i antall drepte soldater. Samtidig kan de ha fått en ny selvtillit i forhandlingene etter det oppsiktsvekkende toppmøtet i Kina denne uken. 

Avviser Moskva-invitasjon

Trump har i et ferskt intervju med CBS uttalt at han fremdeles har tro på å få til en fredsavtale mellom Ukraina og Russland, men et direkte møte mellom Putin og Zelenskyj er ikke nært forestående. 

Russlands president Vladimir Putin sier at han vil møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj dersom han kommer til Moskva. Men det vil ikke Zelenskyj. 

Den ukrainske presidenten har på sin side åpnet for å møte den russiske presidenten enten i Sveits, Østerrike eller Tyrkia.

USAs spesialutsending, Steve Witkoff har også ankommet Paris, ifølge Reuters. Det er ikke kjent om han skal delta på møtene med de europeiske lederne, men man antar at han i hvert fall skal møte den ukrainske delegasjonen.

Read Entire Article