EU skal løfte europeisk øknomi. DNB spår hardere kamp om kapitalen.

DAVOS (Aftenposten): DNB-sjefen Kjerstin Braathen varsler tøffere kamp om sparepenger og kapital i Europa. Dette er penger norsk næringsliv trenger.

DNB-sjef Kjerstin Braathen er i Davos for å ruste seg i kampen om pengene. Foto: Sigurd Bjørnestad

Sjefen for Norges største bank er i Davos for å forberede seg til skjerpet kamp om kapitalen.

– Europa står overfor store investeringer i det grønne skiftet, digitalisering, forsvar og gjenoppbygging av Ukraina. Kapitalbehovet vil bli svært stort, sier hun til Aftenposten.

Bakteppet er Draghi-rapporten om Europas tapte konkurranseevne i den globale økonomien. Satt på spissen: Det meste går bedre i USA enn i Europa, og DraghiDraghiRapporten som omtales, er skrevet av Mario Draghi, mangeårig sentralbanksjef i Den europeiske sentralbanken, samt tidligere statsminister i Italia. roper varsku.

En viktig del av Draghis oppskrift for Europa er mer satsing på forskning og utvikling. Det skal også finansieres.

Braathen tar utgangspunkt i de store underskuddene i statsbudsjettet i mange europeiske land.

– Staten har ikke kapasitet til å gjennomføre alle investeringene som må gjøres. Den private kapitalen må inn for å få det som trengs, sier hun.

Det kan få konsekvenser for tilgangen av kapital til norske banker og bedrifter.

Trenger store penger

DNB henter inn mye kapital til seg selv. Innskuddene er ikke nok til å dekke opp bankens utlån. Derfor henter DNB hvert år inn 100–120 milliarder kroner i året til egen kasse som grunnlag for bankens utlån til folk og næringsliv.

I tillegg henter DNB inn penger til næringslivet. Dette kan være lånekapital ved at banken legger ut lån i markedet på vegne av bedriftene. Det hører med til jobben å finne långivere som vil kjøpe de omsettelige lånepapirene (obligasjoner) bedriftene utsteder.

DNB og andre banker er også med når bedriftskundene skal hente inn mer aksjekapital. Det kan skje både på børsen og utenfor børsen.

– Vi er avhengig av utlandet for å hente mye av kapitalen vi trenger selv og det våre bedriftskunder etterspør. Det er ikke nok privat kapital i Norge til å dekke behovet, sier hun.

I årene 2022–2024 hentet DNB i gjennomsnitt inn omtrent 160 milliarder kroner i året til sine norske kunder. Braathen anslår at 6 av 10 kroner hentet inn til DNBs kunder kommer fra utlandet.

I Davos hold EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen sin tale rett før Aftenposten møtte Braathen.

Von der Leyen snakket mye om kommende planer for å gjenreise EUs vekstkraft og konkurranseevne. I Draghi-rapporten står det mye om EUs oppdelte kapitalmarked. EU-landene har hver sin banksektor og nasjonale regler.

– Europa trenger et felles og dypt kapitalmarked, sa von der Leyen.

Hun sa at europeiske familier hvert år plasserer 300 milliarder euro av sparepengene utenfor Europa. Disse pengene vil hun ha tilbake til Europa for å få fart på EU-økonomien.

Ett bankmarked i Europa

For Braathen kan det bety at DNB må konkurrere om penger i et større og mer integrert europeisk kapitalmarked. Konkurrenten på innsiden av EU kan stille sterkere når det gjelder tilgang på sparepenger.

– Norge må være en del av utviklingen mot et felles kapitalmarked. Vi er mer avhengig av kapital fra utlandet enn våre nordiske naboland. Derfor må vi være attraktive for utenlandske investorer for å få pengene inn i Norge, sier Braathen.

Hun sier tilgangen på kapital fra utlandet er god.

– Vi opplever ikke kapitaltørke. Men det kommer til å bli tøffere for oss når EU skal løfte seg etter oppskriften i Draghi-rapporten, sier hun.

Nye næringer

Historisk har DNB hentet mye penger til selskaper som leverer til olje- og gassvirksomheten og driver service der. Men i fremtiden vil dette endre seg.

– Vi vet at vi trenger nye næringer etter oljen og dermed mye kapital til å bygge opp disse. Dette kan bli mer krevende enn å hente penger til etablerte bedrifter i og rundt olje og gass, sier hun.

Det grønne skiftet er en langsiktig omstilling som griper inn i mye i næringslivet.

– Dette dreier seg i stor grad om å skaffe mer fornybar energi. Her er norske selskaper mindre kjent i utlandet, sier hun.

Merker usikkerhet

Når DNB drar til utlandet for å hente penger selger de Norge og norsk næringsliv som et godt sted å plassere penger.

– Vi merker en viss usikkerhet der ute. Utlendinger har de siste årene opplevd norske rammevilkår som mindre forutsigbare enn før. Det har kommet overraskende endringer og de har hatt tilbakevirkende kraft.

– Prosessen rundt fornybar energi går sakte, og da mister investorene interessen, sier hun.

Et lite land i nord

Ingen kan endre på at Norge er et lite land og et lite marked.

– Kapitalforvaltere vurderer mange land når de skal plassere penger. Ingen vil drømme om å stryke USA, mens det koster lite å stryke Norge fordi markedet er så lite, sier hun.

Braathen tar det som et dårlig signal at utlendinger frem til tredje kvartal i fjor netto hadde solgt norske aksjer i ni kvartaler på rad.

– Før dette hadde de netto kjøpt norske aksjer i 13 av 14 kvartaler. Selv om vi har et tilpasningsdyktig næringsliv i Norge, må vi snakke mer om konkurransekraft.