EU-parlamentet stemte nei til å kriminalisere voldtekt

EU-parlamentet. Foto: AP / NTB

Med stort flertall har EU-parlamentet vedtatt en lovpakke rettet mot å bekjempe vold mot kvinner. Men til manges fortvilelse er voldtekt ikke omfattet.

• NTB

onsdag 24. april kl. 13:58

Direktivet er allerede historisk: Det er den første i sitt slag i EU som tar et helhetlig grep om kjønnsbasert vold mot kvinner. Med ett unntak: Voldtekt.

Frustrasjonen var stor da saken ble debattert i EU-parlamentet tirsdag, dagen før avstemningen.

– Jeg kan ikke si ja til dette. Vi har kastet bort en enorm mulighet, sa den italienske EU-parlamentarikeren Pina Picierno.

Hun er ikke den eneste som raser mot at voldtekt er tatt ut av lovpakken.

Ministerrådet sa nei

– Hvert sjuende minutt skjer en voldtekt i EU. Færre enn 1 prosent blir straffet. Jeg kan ikke uttrykke sterkt nok hvor sint jeg er, frådet franske Manon Aubry fra partigruppa The Left.

Et uvanlig stort flertall i parlamentet ville ha voldtekt, definert som sex uten samtykke, med på lista over handlinger som heretter blir kriminalisert i hele EU, som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Men flere medlemsland satte seg på bakbeina og sa blankt nei, blant dem tungvekterne Frankrike og Tyskland, samt Ungarn.

Etter over ett år med forhandlinger var de ikke til å rikke, får NTB opplyst i parlamentet.

Kompromiss

Kompromisset ble tiltak for å forhindre voldtekt, som å forebygge gjennom økt bevissthet. I tillegg skal direktivet revideres allerede om tre år. Det betyr en ny sjanse til å inkludere voldtekt på lista.

Svenske Evin Incir fra partigruppa S & D, som har vært saksordfører for direktivet, legger ikke skjul på at hun gjerne skulle sett et annet utfall.

– Jeg er veldig skuffet over at noen medlemsland velger å stå på gal side av historien. Men jeg håper likevel at vi, ved å bidra til et kulturelt skifte rundt samtykke i Europa, kan bane vei for slik lovgivning i framtiden, sier hun.

På lista over det som nå skal regnes som kriminelle handlinger, står også nettbasert vold som å spre intime bilder og cyber-forfølgelse.

I tillegg sikrer direktivet ofre for vold tilgang til helsetjenester og juridisk hjelp.

Store forskjeller

Det har til nå vært store forskjeller mellom EU-landene når det gjelder å håndtere vold mot kvinner.

Ifølge en undersøkelse fra 2014 har om lag én av fem kvinner opplevd fysisk og/eller seksuell vold fra en partner eller ekspartner.

43 prosent har opplevd psykologisk vold og/eller misbruk i hjemmet, mens én av 20 er blitt voldtatt.

Men tallene er usikre fordi svært mye av volden aldri blir rapportert.

Direktivet skal nå formelt godkjennes av Ministerrådet før det trer i kraft.