Etter noen få dager reduseres hummerfangstene til tilnærmet samme nivå som de foregående år

For å lykkes med god fiskeriforvaltning er det et absolutt minimumskrav å vite hvor mye som blir fisket. Derfor innførte Fiskeridirektoratet en obligatorisk påmeldingsordning for både fritids- og yrkesfiskere samme år. Dette var viktig, siden hummerfisket domineres av fritidsfiskere.

Åpen

Siden 1928 har Havforskningsinstituttet samlet inn data fra et utvalg fiskere om innsats og fangst. Data fra fiskeriene må tolkes med forsiktighet. Blant annet viste vi nylig i en forskningsartikkel at mer effektive teiner har kamuflert en betydelig del av bestandsnedgangen.

Hummerfisket har fri adgang, der alle som ønsker det kan delta, og det er ingen øvre grense på hvor mange hummer man kan fiske. Det har vært en betydelig teknologisk utvikling, i form av blant annet bedre teiner, kartplottere, ekkolodd, presise værmeldinger, samt tryggere og raskere båter. Alle disse elementene kan bidra til et mer effektivt fiske.

Til forskjell fra yrkesfiskeren er ikke fritidsfiskeren avhengig av at fangsten skal kompensere for kostnadene ved fisket. Dermed kan fritidsfiskeren fortsette å fiske, når yrkesfiskeren ville valgt å gi seg på grunn av manglende lønnsomhet.

Alt dette bidrar til et betydelig press på hummerbestanden. Vi har observert en økning i fangst i begynnelsen av hummerfisket de siste par årene. Det kan indikere økt rekruttering. Men etter noen få dager reduseres fangstene til tilnærmet samme nivå som de foregående år. Dette er et tegn på betydelig fisketrykk, eller det man kaller olympisk fiske. Dette kommer også tydelig frem i størrelsessammentningen på hummer. Fangstene domineres av hummer som akkurat har kommet seg over minstemålet.

Årets sesong er den åttende sesongen etter at påmeldingsordningen ble innført. Dette innebærer at vi nå er godt i gang med en tidsserie på total deltakelse og fangst i Norge. Registrerte fiskere har gitt viktige data for at vi nå kan utvikle en bestandsmodell med påfølgende kvoteråd, altså en anbefaling om hvor mye hummer som kan fiskes innenfor bærekraftige rammer.

For 20 år siden var det knyttet stor usikkerhet til årsakene til nedgangen i hummerbestanden. Følgeforskning i de første fredningsområdene viste at ved fravær av fiske, ble det raskt betydelig flere og større hummer. Dette var kanskje ikke overraskende, som Bergstad påpeker. Men kontrasten mellom fredningsområdene og de fiskede områdene kan karakteriseres som interessant. I dag får vi over 500 pst. større biomasse (vekt av hummer) per teine i fredningsområdene enn i de fiskede områdene.

Bevaringsområder, slik som fredningsområder for hummer, har et stort potensial i en mer økosystembasert tilnærming til forvaltning, som et supplement til fiskeriforvaltning i kontinuerlig utvikling.