Etter Hitlers nederlag fikk Tyskland et politisk tabu. Før helgen ble det brutt. Hva kommer nå?

– Jeg håper det ikke er utgang på høyre side, fniser ei jente som henger i stroppen på T-banen i Berlin.

160.000 berlinere deltok i demonstrasjonen mot CDU og partileder Friedrich Merz søndag. Foto: Christian Mang, Reuters/NTB

T-banetoget er stappfullt. Snart blir passasjerene en del av gigantdemonstrasjonen i Berlin. Folk er opprørte, noen er redde: Ble denne uken starten på ytre høyres vei mot makten?

Hittil har alle andre partier stått sammen: Ingen skal hente støtte fra det ekstreme partiet Alternativ for Tyskland (AfD).

Tre uker før valget brøt kristeligdemokratene og kanslerkandidat Friedrich Merz det felles løftet.

Med stemmene til AfD fikk Merz knapt flertall for et forslag til en strammere innvandringspolitikk. Så sent som i november hadde han selv sagt fra talerstolen i Forbundsdagen at «tilfeldighetsflertall» må unngås.

I det la Merz at AfDs stemmer aldri skal bidra til et flertall, selv om det ikke var hensikten. I stedet må de demokratiske partiene forhandle.

Denne forsvarslinjen mot ytre høyre regnes som arv etter nazitiden: Aldri mer skal ekstremister og anti-demokrater få innflytelse i Tyskland. Ikke siden andre verdenskrig har Forbundsdagen vedtatt noe med stemmer fra ytre høyre.

Tabu-bruddet vakte ramaskrik.

Hvorfor nå?

En sosialdemokrat mente Merz har åpnet «helvetes porter».

Tyskere flest er tilhengere av en strengere innvandringspolitikk. De støtter antagelig innholdet i forslaget til Merz. Men de vil likevel ikke ha noe å gjøre med AfD.

Friedrich Merz høye spill har ført til frykt og aggresjon. En «antifascistisk tåke» brer seg over alt annet, skrev en kommentator. Foto: Matthias Schrader, NTB/AP

Kanslerkandidaten forklarer selv kursendringen med sin samvittighet. Etter angrepet i Aschaffenberg i Bayern kunne han ikke lenger godta regjeringens slappe innvandringspolitikk. En afghansk mann som forlengst skulle vært sendt ut av landet, drepte en toåring og en mann med kniv og skadet tre andre.

– For meg er det fullstendig likegyldig hvem som politisk blir med på veien, sa Merz. – Kompromisser rundt disse temaene er ikke lenger mulig.

23. februar går tyskerne til valg. Friedrich Merz er antakelig landets neste kansler. Kristeligdemokratene CDU/CSU ligger på drøyt 30 prosents oppslutning på meningsmålingene. De er klart størst. Men Merz vil ha mer. Forgjenger Angela Merkels dårligste valg var 32,9 prosent i 2017.

Det er under en måned igjen til valget. Noe må skje. Dermed tok Merz spranget. Han ignorerte avtalene med de andre partiene og satset.

En løs kanon?

Kritikken har kommet fra de øvrige partiene, fra kirken, fra menneskerettighetsorganisasjoner og også innenfra partiet selv.

Friedrich Merz har lenge hatt rykte på seg for å være en løs kanon.

«Han kan det ikke», skrev en kommentator i Der Spiegel: «Friedrich Merz mangler strategisk vidsyn og et kaldt hode. Han har en hang til å smalne inn sin vurdering av en utfordrende situasjon til et tunnelblikk – og anser det for å være besluttsomhet og lederkraft.»

Men i en valgkamp er det velgernes mening som gjelder. Den første aktuelle målingen kom tirsdag kveld. Der tapte CDU 2 prosentpoeng og havnet på 28 prosent.

Jubel hos ytre høyre

Knapt noen tror det reelt vil bli noe samarbeid mellom CDU og AfD nå. Friedrich Merz har avvist alle spekulasjoner på det sterkeste.

Men tabubruddet kan få andre konsekvenser.

• Alternativ for Tyskland er størst i de østlige delstatene. CDU sentralt har slitt med å få egne lokalpolitikere til å bevare muren mot AfD. Nå kan den kampen være tapt.
• Igjen overskygger innvandringspolitikk alt annet i den politiske debatten. I virkeligheten er landets økonomi temaet som opptar velgerne mest. Men Merz har nå fremkalt en «antifascistisk tåke» som legger seg over alle andre saker, mener en kommentator i Die Zeit.
• Bare AfD tjener på at innvandringspolitikk står øverst på dagsordenen. Velgere stemmer på originalen, ikke på kopier, mener eksperter. Det er da også derfor de demokratiske partiene har vært enige om å ikke føre en «migrasjons-valgkamp».

Alternativ for Tyskland danset da også av glede i Forbundsdagen. Endelig inn i varmen!

Lederen for Alternativ for Tyskland, Alice Weidel, jublet ved utsikten til å komme inn i varmen. Foto: Kai Pfaffenbach, Reuters/NTB

Ekstra bonus fikk de fordi Merz fredag forsøkte å få vedtatt et lovforslag som skal stramme inn for familiegjenforening. Men han mislyktes. Denne gangen tapte han stemmer også i eget parti.

En streng innvandringspolitikk kan bare føres av AfD, forsikret partileder Alice Weidel:

– Dette var demonteringen av Friedrich Merz som kanslerkandidat. Merz hoppet inn som en tiger og endte som en sengeforleggersengeforleggerEt lite gulvteppe som ligger foran sengen. .