Etiske regler kan føre til redusert etisk bevissthet

Hva hvis vi tar perspektivet til mennesker i Gaza – hvordan tror vi at de vil tenke om vår investering? spør innleggsforfatteren. Bildet: Oljefondets Nicolai Tangen og Trond Grande presenterer halvårsresultater. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Det blir mulig å ta valg som man egentlig forstår er uetiske. Men så lett kan vi ikke slippe unna.

Investeringer med koblinger til folkemordet i Gaza reiser en rekke spørsmål om Oljefondets systemer. Mye tilsier at fondets etiske retningslinjer hverken er fulgt eller er gode nok. At arbeidet for å sikre etiske investeringer trenger mer ressurser, er utvilsomt. Dette er imidlertid ikke mitt tema, og heller ikke nødvendigheten av at beslutningstager alltid har – og erkjenner – etisk ansvar.

Det jeg ønsker å belyse her, basert på mange års arbeid som advokat og internrevisor, er forholdet mellom etiske regler og etisk bevissthet.

Skuffet på advokatkurs

For mange år siden deltok jeg på advokatkurset, som var obligatorisk for å få bevilling som advokat. Jeg ble gledelig overrasket over at en god del timer etikk sto på timeplanen og så frem til interessante samtaler. Men der ble jeg skuffet.

Det viste seg at opplæringens tema kun var advokatetiske regler og hva som er tillatt etter disse reglene. Det var med andre ord en ordinær juridisk øvelse, på linje med annen tolkning av lover og regler. Noe spesielt behov for etisk refleksjon var det ikke.

Deretter har jeg observert det samme fenomenet i mange sammenhenger. Etter hvert er det blitt klart for meg at dette har betydelige konsekvenser. Problemet er at etiske regler, som bør fungere som en minimumsstandard, ender opp med å bli sluttpunktet for vurderingen.

Hva hvis vi tar Gazas perspektiv

Et eksempel på dette er når Etikkrådets leder Svein Richard Brandtzæg uttaler at salg av flymotorer til Israel ikke synes å rammes av retningslinjene.

Nei vel, men hva om vi for et øyeblikk tenker med vårt eget hode? Hva blir da konklusjonen om å tjene penger på flyene som bidrar til folkemordet? Hva hvis vi tar perspektivet til mennesker i Gaza – hvordan tror vi at de vil tenke om vår investering?

For noen vil svaret være det samme: Det blir feil å droppe investeringen av denne grunn. Men min erfaring er at etisk refleksjon kan gjøre at man ser annerledes på saken enn når det kun handler om regeltolkning. Og denne etiske bevisstheten trenger vi, for retningslinjer kan ikke dekke alle tilfeller, og jussens svart/hvite språk – enten er det tillatt eller ikke – er dårlig egnet for å fange opp etikkens mange dimensjoner.

Vi må tåle å ta valg

Etiske regler kan bli et fikenblad man skjuler seg bak: Jeg trenger ikke lenger begrunne hvorfor handlingen er anstendig – jeg viser bare til reglene. Dermed kan det bli mulig å ta valg som man egentlig forstår er uetiske. Men så lett kan vi ikke slippe unna. Som mennesker må vi tåle å ta valg og stå for disse.

Paradokset er at etiske regler kan føre til redusert etisk bevissthet, siden reglene kan gjøre at man slipper å bruke sin egen menneskelighet for å vurdere det grunnleggende spørsmålet: Bør jeg som et anstendig menneske velge noe annet enn det mest lønnsomme i denne situasjonen? Og for Oljefondets del: Bør vårt land velge bort det mest lønnsomme hvis vi skal være et anstendig folk?

Det er derfor ikke rart at saken engasjerer, for det handler virkelig om hvordan vi alle opptrer i møte med verdens elendighet og i hvilken grad vi legger vekt på andre parametere enn avkastning.

Etiske regler har sine begrensninger

Med dette prøver jeg å få frem at etiske regler har sine begrensninger, og at justeringer av disse ikke er hele svaret.

Det er ikke tvil om at vi trenger etiske regler for å sikre et minstenivå på valgene som tas. Mitt håp er imidlertid at man ved evalueringen av dagens system også ser på hvordan man kan bygge en kultur for etisk bevissthet og refleksjon. Dette er ikke noe spesielt for Norges Bank – enhver virksomhet trenger å arbeide med etisk kultur. Samtidig er at det klart at det med stor makt følger stort ansvar.

Når det nå blir et arbeid for å sikre mer etisk forvaltning, vil noen innvende at det er umulig å unngå alle problematiske investeringer. Verden er komplisert, og feil vil skje igjen. Det kan være. Men vi kan likevel prøve så godt vi kan, slik at vi ikke bidrar til at verden blir et enda større helvete av krig, miljøødeleggelser og slaveri.

Vi har alle muligheter til å investere våre verdier på en anstendig måte. Nå må vi ta dette ansvaret.