Etablerte stortingspolitiker har det gøy på bekostning av journalister: – Litt gøy når bordet har snudd

Er norske journalister for hårsåre? Ja, mener en etablert stortingspolitiker. En annen mener at journalister har godt av å få smake sin egen medisin.

Stortingspolitikerne Henrik Asheim (til venstre i bildet, men Høyre-politiker) og Sveinung Rotevatn (til høyre i bildet, men Venstre-politiker) mener begge at journalister må tåle litt. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Både Høyre og Venstre har sine respektive podkaster hvor de diskuterer og prater om aktuelle samfunnsspørsmål.

I siste episode av både «Stortingsrestauranten» og «Sikre kilder i Venstre» harselerer podkastmedlemmene, som i all hovedsak egentlig er heltidspolitikere, over hvor hårsåre journalister er.

Ballen har nemlig begynt å rulle etter at to Dagbladet-journalister har skrevet en bok om Arbeiderpartiet.

I etterkant av boklanseringen har boken fått hard medfart. Forfatterne og forlaget har fått krass kritikk for både metodebruk og påståtte faktafeil i boken.

Og nå tar altså politikerne opp debatten om hvordan journalister debatterer og hvor «hårsåre» de er.

– Koser oss når kanonen snur

I Høyre-podkasten godter de seg litt over hvordan journalister nå får smake sin egen medisin.

– Det eneste som er gøy med det, er å se journalister havne i sin egen kryssild, sier Henrik Asheim.

– Det har vært veldig gøy, det må vi bare innrømme, sier Tina Bru.

Til vanlig er det journalister som pisker opp til storm for ymse politikere, men denne gangen er det altså journalistene selv som må tåle søkelyset.

I Venstre-podkasten mener trioen bak mikrofonene at journalister ikke klarer å oppføre seg i debatter mot andre journalister. Det skaper litt skadefryd:

– Dette er noe av det gøyeste jeg vet, journalister som debatterer, sier Sveinung Rotevatn, etterfulgt av en latterkule blant de tre politikerne.

Onsdag var det høytidelig åpning av det 169. Storting. Her fra Vandrehallen – hvor journalister intervjuer politikere nærmest daglig. I dette bildet er det dermed stor sannsynligheten for at det befinner seg både politikere og journalister i skjønn harmoni. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Når «Stortingsrestauranten» kommer inn på anklager om tekstlikhet i «Partiet», smeller det fra Bru:

– Det må være lov som politiker å ha litt skadefryd.

– Ja, for vi er litt såre. Derfor koser vi oss når kanonen snur, svarer Asheim.

– Får smake sin egen medisin

Vi har bedt politikerne utdype hva de mener.

– Handler dette om skadefryd, harselering eller håning?

– Mest skadefryd. For oss som er under «konstante angrep» fra journalister, så er det litt gøy når bordet er snudd, svarer Rotevatn.

– Synes du journalister er for hårsåre?

– Journalister er ekstremt hårsåre, men det gjelder flere faggrupper. Det kan fort bli litt hardt debattklima når man diskuterer innen egen bransje.

Både Rotevatn og Asheim har kontakt med journalister daglig. Derfor kan de nå også melde litt tilbake.

– Sannheten er at vi politikere skal ettergås i sømmene, og det er fair. Men jeg opplever samtidig at journalister mener sterkt, og når man da står i en slik storm og opplever et voldsomt trykk, så er det litt lett å mene ting etterpå, sier Asheim overfor Aftenposten.

– Er det litt skadefryd for politikere når journalister også står i stormer?

– Nja, vet ikke om det jeg vil kalle det skadefryd, men de får jo i hvert fall smake sin egen medisin, da. Men pressen skal jo være kritiske i jobben sin, og det respekterer vi selvsagt, svarer Asheim.

– Dette må vi tåle

Fungerende leder i PresselosjenPresselosjenStortingets presselosje er en organisasjon for pressefolk som jobber med rikspolitikk og dekker Stortinget for sine redaksjoner. Presselosjens hovedformål siden opprettelsen i 1920 har vært å sikre disse medarbeiderne gode arbeidsforhold på Stortinget., Eirik RøsvikEirik RøsvikPolitisk journalist i Verdens Gang., synes de to stortingspolitikerne kommer med helt legitim kritikk.

– Dette må vi tåle. Vi lever i offentligheten, og da må vi også tåle å få kritikk.

Røsvik mener det er riktig og viktig at debatten blir tatt offentlig, slik at vanlige lesere får vite hva journalister tenker og mener.

– De må fyre så mye de vil. Det er fint med en pressedebatt, sier Røsvik.