Et utvisket gruvesamfunn

1 month ago 15

Lenge var Svea på Svalbard et voksende industrisamfunn.

De hadde kraftstasjon, lufthavn og vannforsyning. Alt som var nødvendig for å huse opptil 300 arbeidere.

Nå er ikke stedet til å kjenne igjen.

SVALBARD (TV 2): Hundre år med historie er visket ut i løpet av få år. Dette blir det mer av, ifølge klima- og miljøministeren.

Publisert 22.08.2024 11:01

Innerst i Van Mijenfjorden, cirka 60 kilometer sørøst for Longyearbyen, ligger Sveagruva på Svalbard.

Siden 1917 har det vært gruvevirksomhet her, i varierende skala. Det var det svenske Jernkontoret som først etablerte seg i Svea.

Selskapet var imidlertid preget av svak økonomi, og i 1934 ble det solgt videre til Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

Anlegget ble brent ned av besetningen på en tysk ubåt i 1944, men ble bygget opp igjen etter krigen.

Deler av Svea ble siden det mest drivverdige kullfeltet som er funnet på Svalbard, og på begynnelsen av 2000-tallet ble Svea Nord hovedgruven til Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Nå ser det slik ut (sveip for å se forskjellen):

FØR OG ETTER: Etter seks år med arbeid er Svea knapt til å kjenne igjen. Foto: Store Norske

Opprydningen

I 2016 ble det bestemt at det skulle jevnes med jorden. Bortsett fra et par kulturminner fra før krigen, skulle alt bort.

Et vedtak som definitivt ikke var uten konflikt, ettersom det hadde blitt investert milliardbeløp her bare få år tidligere. Men opprydningsarbeidet gikk snart i gang.

– Det vi har gjort er å fjerne veier, bygg, forurensede masser, kaianlegg, kraftstasjon og tankanlegg. Vi har fjernet en hel liten småby, sier Gudmund Løvli.

Han har vært prosjektdirektør i Store Norske for opprydningen av Svea.

Med en opprinnelig ramme på 2,5 milliarder kroner, har det i seks år pågått hardt arbeid med å rive 42.000 kvadratmeter bygningsmasse og tilbakeføre et område på størrelse med Oslo til naturen igjen.

Sluttsummen endte 900 millioner under det Solberg-regjeringen regnet med, og kostet totalt 1,6 milliarder.

Det har vært et møysommelig arbeid. Mange av de tidligere gruvearbeiderne har i flere år arbeidet med å fjerne alle spor etter egen tidligere arbeidsplass.

– Det er nok sårt for de som har et forhold til dette stedet og har jobbet her i mange år. Jeg kan godt forstå at det oppleves som vemodig, sier Løvli.

– Syns vi skal være stolte

Denne typen naturrestaurering er imidlertid arbeid Norge har forpliktet seg til via den internasjonale naturavtalen.

Det er ikke nok å bare bremse inngrepene i naturen. Forringet natur må også restaureres for å håndtere naturkrisen.

Klima- og miljøminister Anders Bjelland Eriksen besøkte Sveagruva tirsdag, og staten fikk offisielt status som grunneier igjen.

– Det er fantastisk og samtidig ganske spesielt. Her har det vært et stort gruvesamfunn for få år siden. Nå legger du nesten ikke merke til at det har vært menneskelig aktivitet her, sier Bjelland Eriksen.

Han trekker frem arbeidet som et eksempel til etterfølgelse. Noe det skal gjøres mye mer av fremover når man er ferdig med å bruke natur.

– Jeg syns vi skal være stolte over at vi i Norge er et land som rydder opp etter oss. Som gjør ting skikkelig. Det er ingen selvfølge, sier Bjelland Eriksen.

DA OG NÅ: Opprydningen hadde et budsjett på 2,5 millarder kroner. Sluttsummen endte på 1,6 milliarder kroner.

– Viktig del av planen

Fra Svea tar han med seg erfaringer fra arbeiderne som vil bli nyttig.

– Her har man lært mye om hvor mange spor det faktisk er mulig å fjerne. Enten det er flyplasser, veier eller havner. Menneskelig aktivitet og inngrep kan tilbakeføres til naturen, og det kan gjøres ganske effektivt og under budsjett, så her er det mange gode lærdommer å ta med seg, sier Bjelland Eriksen.

Nå arbeider regjeringen med en handlingsplan for natur som skal legges frem i høst.

– Naturrestaurering er en viktig del av den planen. Det er viktig å få kartlagt naturen som er forringet i første omgang, og så skal vi jobbe aktivt med å restaurere natur i årene som kommer, sier Bjelland Eriksen.

Ministeren peker på små opprydningsprosjekter som å rydde opp i trær i Østmarka nasjonalpark, til de langt større prosjektene, som Svea er et eksempel på.