I dag fikk jeg den beskjeden jeg fryktet.
Hennig-Olsen Is melder at de må trekke seg som hovedsponsor for Kristiansand Ishockeyklubb. Ikke fordi de vil, men fordi det nye reklameforbudet sier at de ikke kan være synlige i barne- og ungdomsidrett.
Vi mister en samarbeidspartner som har vært med på å holde døra åpen for alle – som har gitt barn utstyr, is-tid og et sted å høre til.
Statssekretæren til Ap lovet at dette ikke skulle ramme oss. I beste fall er det uvitenhet. I verste fall er det blank løgn og forakt for alle som står på for at barn skal kunne være med i idretten.
Jeg er forbanna. Dette er laget av folk som ikke står på dugnad, som ikke vet hva det koster å holde barn i aktivitet.
Og ja – jeg er skuffet over mitt gamle parti. Jeg trodde de sto for frivillighet, for lokalt næringsliv og for fellesskap. Nå er de med på å fjerne noe som har gjort at vi kan si til alle: «Du er velkommen her».
Dette er et slag i trynet for idretten og frivilligheten.
PS: Dette innlegget er skrevet av meg som privatperson. Kristiansand Ishockeyklubb er partipolitisk og religiøst nøytral. Jeg nevner klubben fordi det er der konsekvensene treffer, ikke for å drive valgkamp. Dette handler om frivillighet, idrett og folkehelse – uavhengig av partifarge.