Et lite hurra for Moldova

1 month ago 17



Et radmagert flertall i Moldova har stemt for å sementere det liberale demokratiet i landet og knytte enda tettere bånd til Europa. Det er godt nytt.

 DUMITRU DORU / EPA / NTBSTO IMOT PRESSET: Moldovas liberale president Maia Sandu vant både presidentvalget og EU-folkeavstemningen. Foto: DUMITRU DORU / EPA / NTB
tirsdag 22. oktober kl. 19:49

Alle nordmenn i godt voksen alder kjenner til den berømte «pilen» som enten bikker mot et ja eller et nei. To ganger – i 1972 og 1994 – har Norge stemt for eller mot EU-medlemskap, og begge gangene vant neisiden med svært knapp margin.

Dog ikke like med en like knapp margin som i Moldova, som søndag stemte over et forslag om å grunnlovsfeste landets ambisjon om et EU-medlemskap.

Når opptellingen nå er (nesten) helt over, har ja til EU-siden vunnet, helt på det berømte håret.

På forhånd ledet ja-siden klart på målingene, men valget ble uhyre jevnt. 50,3 mot 49,7. Kun snaue 13.000 stemmer avgjorde.

Og presidenten – den liberale og EU-vennlige Maia Sandu – fikk flest stemmer i presidentvalget, som ble avholdt samtidig.

Hun skal 3. november ut i en andre valgomgang mot den mer Russlands-vennlige motkandidaten Alexandr Stoianoglo, som lover en såkalt «balansert» utenrikspolitikk, og som boikottet EU-avstemningen.

 DANIEL MIHAILESCU / AFP / NTBVELGER: En eldre dame ved stemmeurnen i Chisinau. Foto: DANIEL MIHAILESCU / AFP / NTB

Hvorfor er dette viktig?

Moldova er et av Europas fattigste og mest korrupte land. Russland kontrollerer i praksis utbryterregionen Transnistria, og ønsker tung innflytelse over resten av landet. Moldova var en av republikkene i Sovjetunionen, og ble selvstendig da Sovjet raknet i 1990/91.

Putin og russerne ønsker å gjenopprette innflytelsessfæren fra den gang, og vil forhindre at Moldova orienterer seg mot Europa. Ifølge både Sandu og OSSEs observatører var det tydelige forsøk «utenfra» på å påvirke resultatet.

Talspersonen Peter Stano i EU-kommisjonen mener EU-avstemningen var preget av «innblanding uten sidestykke» – og peker direkte på Russland. Selv avviser russerne beskyldningene, og krever håndfaste bevis.

EU-sjef Ursula von der Leyen skriver på det sosiale mediet X at «i møte med Russlands hybridtaktikk viser Moldova at landet er uavhengig, sterkt og ønsker en europeisk fremtid!»

 XFoto: X

President Sandu anklager «kriminelle» for å ha forsøkt å kjøpe flere hundre tusen stemmer i det rumensktalende landet, rett sør for den vestlige delen av Ukraina. TV-bilder avslører at flere velgere ble forsøkt bestukket.

Det lille ja-flertallet er uansett en seier for de liberale kreftene, som ønsker å unnslippe det russiske åk og utvikle Moldova som et moderne, europeisk land, som det store nabolandet i vest, Romania.

Ja-seieren er, selv om den ikke ble så tydelig som Sandu og andre håpet på, et betydelig nederlag for Putins ny-imperiale prosjekt øst i Europa, og for alle som ønsker å gi Russland økt innflytelse.

Ikke bare i Moldova, men også i andre tidligere Sovjet-republikker som Georgia.

 DUMITRU DORU / EPA / NTBMOT EU: Alexandr Stoianoglo ble nummer to i presidentvalget i Moldova. Foto: DUMITRU DORU / EPA / NTB

Under en uke før parlamentsvalget i Georgia, strømmet titusener i helgen ut i gatene i hovedstaden Tbilisi for å vise sin støtte til et fremtidig EU-medlemskap – med klar brodd mot den russiskvennlige regjeringen.

Valget førstkommende lørdag blir et skjebnevalg for det lille landet i Kaukasus. Vinner den provestlige alliansen over regjeringspartiet Georgisk Drøm, kan Georgia følge Moldova inn på en liberaldemokratisk og europeisk vei igjen.

Det vil i så fall være godt nytt for et Europa, som opplever stadige utfordringer fra Russland-vennlige krefter i medlemslandene som ønsker å stanse EUs avgjørende støtte til Ukraina.

Europa og EU er garantisten for demokrati og rettsstat for landene i øst – og derfor vaier EU-flaggene i gatene i Tbilisi.

 DAVID MDZINARISHVILI / EPA / NTBGEORGIA: EU-flagget er et bilde på frihet og demokrati. Foto: DAVID MDZINARISHVILI / EPA / NTB

Og derfor vant så vidt ja-siden i Moldova, til tross for alle forsøk på å forhindre at nok en tidligere Sovjet-republikk velger frihet og demokrati fremfor russisk innflytelse.

Derfor bør vi rope et lite hurra for Moldova i dag – og følge svært nøye med på det kommende valget i Georgia.

For ikke å glemme fortsatt full støtte til Ukraina, som nå betaler en svært høy pris for å kunne bestå som et fritt og demokratisk land, mot et autokratisk og krigersk Russland som vil tvinge nabolandene til underkastelse.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article