Et byggetiltak til besvær

For kort tid tilbake fikk jeg en slik henvendelse om et byggverk, en demning som var bygget i en bekk uten tillatelse. Demningen hadde ført til at en mindre del av plenen til en hytteeier hadde fått litt vanninntrengning nede ved bekken. Dette likte vedkommende ikke og hadde kontaktet kommunen med søknad om tillatelse til å fjerne byggverket. Demningen kan ikke fjernes før kommunen eventuelt har fattet et vedtak om det.

I Agder er imidlertid kommunene svært imøtekommende når det gjelder å godkjenne slike «ulovlige tiltak» i ettertid. Den aktuelle demningen er altså bygget uten søknad eller vedtak, og er dermed et ulovlig tiltak. Men politikerne hevder støtt og stadig at plan- og bygningsloven er en «ja-lov», noe som fører til at kommunene stadig godkjenner i ettertid brygger, stupebrett, tennisbaner, grillbuer, terrasser, vei osv som dispensasjoner. Praksisen er svært utbredt, noe Sivilombudet advarer mot.

Byggherren i dette tilfellet er imidlertid en bever som hadde behov for en mindre heving av vannstanden rundt hytta si av sikkerhetsgrunner, med utganger under vann og for å lette transport av materialer og mat. Beveren er et sosialt dyr og lever i tette familiegrupper, så demningen ble nok bygget for å sikre familiens grunnleggende livsbehov.

Kommunen skal ved behandling av denne søknaden fra hyttenaboen veie fordeler og ulemper mot hverandre. Det er forståelig at hytteeieren ikke liker å få vann inn på plenen sin, men det må veies mot de ulempene en hel familie i dette tilfellet vil få om byggverket skulle bli fjernet. Familien har tross alt holdt til her i en årrekke og er helt avhengig av demningen for å fortsette å bo på stedet. Fordelene er vesentlig større for byggherren enn for hytteeieren. Kommunens liberale dispensasjonspraksis ellers tilsier også at søknaden om rivingstillatelse må avslås.