Et budsjett for å vinne valg

KOMMENTAR: Regjeringen utsetter igjen de vanskelige valgene gjennom å pøse på med oljepenger.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la mandag fram regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Foto: Javad Parsa / NTB

For kanskje siste gang la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram forslag til statsbudsjett.

I Politisk kvarter på NRK ble Vedum flere ganger spurt om han mente han hadde gjort en god jobb som finansminister. Vedum brukte mange ord på å ikke svare på det spørsmålet.

Da finansministeren talte til Stortinget, trakk han fram at folk de siste årene har fått dårligere råd, og at uro i verden og spesielt i Ukraina har truffet Norge hardt. Det har ført til at regjeringen har hatt noen runder med tøffe prioriteringer. Men Vedum mente også at det er regjeringens politikk som har sørget for at folk fremdeles har arbeid.

Nå, endelig, kommer vendepunktet i økonomien. Vedum og resten av regjeringen krysser fingrene for at økonomien skal gå bedre, at folk får bedre råd før valget neste år. Og at deres anslag for prisvekst på 3 prosent, og ikke Norges Banks på 3,2 prosent og SSBs anslag på 3,3 prosent, slår til.

I mellomtiden pøser de på med oljepenger.

Prioriteringer?

For har regjeringen virkelig prioritert særlig hardt?

Da den for to år siden la fram et såkalt stramt budsjett, endte de opp med å måtte spe på med mer oljepenger for å dekke inn utgiftene allerede før revidert nasjonalbudsjett.

Og oljepengebruken har siden da bare fortsatt å øke. For selv om de er godt innenfor handlingsregelen på 2,5 prosent, er pengebruken faktisk enormt mye høyere. Dette fordi verdien av fondet er så høy, svimlende 19.000 milliarder kroner.

Regjeringen har i årets statsbudsjettforslag lagt opp til en oljepengebruk på 460 milliarder kroner. Det er en økning på hele 43,5 milliarder fra 2024-budsjettet.

Og ifølge regjeringens egen perspektivmelding, som ble lagt fram i sommer, er ikke dette bærekraftig i det hele tatt.

I perioden 2025–2033 heter det i Perspektivmeldingen fra regjeringen at det vil være mulig å øke oljepengebruken med i gjennomsnitt 20 milliarder kroner årlig. Til sammenligning var gjennomsnittlig årlig økning i bruk av oljepenger 12 milliarder 2024-kroner i perioden 2011–2019.

Med dette forslaget til statsbudsjett for 2025 sprenger altså regjeringen allerede i år denne grensen betydelig.

Langsiktige utgifter

Regjeringens satsinger på for eksempel billigere barnehager og SFO er positive for den enkelte barnefamilie, men samtidig er sånne ordninger ikke en engangshendelse. Dette er utgifter som permanent økes, og som må finansieres hvert år.

Og da ville man normalt se at andre ting blir dyrere eller prioriteres bort.

Noe ekstra penger vil regjeringen hente inn gjennom å svekke strømstøtteordningen for oss vanlige folk gjennom å øke grensen for når den skal slå inn fra 73 til 75 øre per kilowattime. Og litt fra økte avgifter på alkohol og tobakk. Men i stort er det oljepengene som finansierer veldig mye av regjeringens ekstrautgifter.

Og hvorfor ikke bruke oljepenger, kan man jo spørre seg. Jo, både fordi det på kort sikt kan skyve beslutninger om rentekutt ut i tid, og fordi det på lang sikt kan føre til at man skyver problemene ut i tid og eventuelt over på noen andre.

Mindre inntekter

Et varig fall i fondsverdien vil innebære krevende utgiftskutt eller skatteøkninger, advarte regjeringen i Perspektivmeldingen.

Og samtidig venter de at veksten i skatte- og avgiftsinntekter vil gå ned framover. Både fordi det blir flere eldre som krever at det brukes mer penger på helsetjenester, at skatteinntektene blir lavere når flere er ansatt i helsetjenesten og at tilførselen av inntekter fra olje -og gassnæringen til Oljefondet vil falle.

De venter at fra rundt 2030 vil utgiftene på statsbudsjettet øke raskere enn inntektene. Og skal vi unngå en plutselig skatte- og avgiftsøkning om noen år, må det tas tak i nå. Finansieringen av fremtidens velferdssamfunn påvirkes av valgene som tas i dag, heter det i Perspektivmeldingen.

Sykelønnsordning

Og da er det én stor elefant i rommet, og den heter sykelønnsordningen. Utgiftene til sykepenger øker kraftig, sammen med økningen i både langtidssykefraværet og kortere fravær.

I forslaget til statsbudsjett har regjeringen som mål å øke sysselsettingsandelen i aldersgruppen 20–64 år fra 80,4 prosent i 2023 til 82 prosent i 2030. Uten å helt ha løsningen på hvordan.

I Perspektivmeldingen pekte regjeringen på at dersom utviklingen med økende sykefravær som vi har sett de siste årene fortsetter, vil dette redusere handlingsrommet i budsjettet betydelig. Det betyr enkelt sagt at det blir mindre penger til andre ting.

Som den siste tidens debatter om antallet som står utenfor arbeidslivet og sykelønnsordningen, har vist at det er her støtet må settes inn. Men det gjør ikke regjeringen denne gangen heller.

Den vet selvsagt at dette ikke er en vinnersak før valget neste år. Derfor pøser de heller på med oljepenger.