Et brev fra Rafah

Befolkningen i Palestina og Israel lengter etter fred. Men for at freden skal vare, må vi gjenreise mer enn murene.

HÅP: Palestinere feirer utenfor Al-Aqsa-sykehuset i Deir al-Balah, sentrale Gazastripen, etter kunngjøringen om at Israel og Hamas har blitt enige om første fase av en fredsplan for å stanse kampene. Bildet er tatt i dag, 9. oktober 2025. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB

Torsdag 9. oktober kl. 17:21

Av: Åsmund Aukrust

Utviklingsminister (Ap)

To år etter Hamas’ terrorangrep ligger Gaza i ruiner.

Befolkningen er utslitt, sulten og redd.

Menneskene på begge sider lengter etter fred.

Vi må bygge håp.

På tirsdag markerte vi at det er to år siden 1 200 israelere ble drept og 251 tatt som gisler under Hamas’ brutale angrep mot Israel.

I løpet av de to årene er over 67 000 palestinere drept av det israelske militæret, og nær 200 000 såret.

Mange av disse er barn.

Gaza er ikke til å kjenne igjen.

I dag, mens jeg er i grensebyen Rafah mellom Egypt og Gaza, er vi vitne til det største lyspunktet i løpet av de to mørke årene i Gaza.

Hamas og Israel har blitt enige om første fase av en fredsavtale.

En fredsavtale som skal sikre at de israelske gislene skal få komme hjem.

At palestinerne i Gaza skal få nødhjelpen de så sårt trenger.

At mat, medisiner og drivstoff skal slippe inn. Og at palestinske fanger får vende hjem.

I Rafah møtte jeg egyptiske myndigheter og hjelpearbeidere fra egyptisk Røde Halvmåne.

VED GRENSEN: Israelske soldater beveger seg langs den nordlige delen av grensen mellom Israel og Gaza, i det sørlige Israel, 9. oktober 2025. USAs president Donald Trump kunngjorde at Israel og Hamas har blitt enige om første fase av en fredsplan for Gaza, som innebærer løslatelse av israelske gisler og palestinske fanger, tilbaketrekning av israelske styrker og levering av humanitær hjelp til Gaza. Foto: ATEF SAFADI / EPA / NTB

På egyptisk side står lastebiler fulle av nødhjelp klare, mens den israelske blokaden gjør at svært lite slipper inn.

Jeg så selv grensen som var stengt.

Jeg delte hjelpearbeidernes sorg over at det ikke er mangel på humanitær hjelp som står klar, men mangel på tilgang.

På sykehuset i Al-Arish ved Rafah møtte jeg flere palestinske pasienter som hadde opplevd å se sine nærmeste bli revet fra dem.

Den ene kreftpasienten fortalte meg om hvordan det var å leve som pasient i bomberegnet.

Moren til en annen pasient fortalte meg at hun hadde mistet tre barn i krigen.

Dette er den brutale virkeligheten de har stått i.

Samtidig, og nesten utrolig, var tonen håpefull.

Grunnen er nettopp president Trumps fredsplan og enigheten mellom Israel og Hamas i Sharm el-Sheikh på sørspissen av Sinai-halvøya.

Mye er fortsatt usikkert.

Men et viktig punkt er at avtalen peker på FN-organisasjonene og Røde Halvmåne som de humanitære aktørene som skal jobbe i Gaza.

Det bør være slutten for den kontroversielle organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation, som brøt med de humanitære prinsippene.

Det har lenge vært mørkt i Gaza.

Men lyspunktet som vi i dag ser skal ikke blende oss.

Vi må være realistiske. Veien mot varig fred er lang.

De to millioner menneskene som bor i Gaza og gislene som fortsatt holdes fanget, er utsultet, utslitt og traumatisert.

Først må våpnene legges bort og de humanitære aktørene må få tilgang til å gi livreddende hjelp.

Så begynner den store oppgaven med å bygge opp menneskene.

Barna i Gaza har vokst opp med konflikt og krig.

I gjenoppbyggingsarbeidet for Gaza må det være et spesielt fokus på barna.

For når skolene bombes, mister barna mer enn undervisning.

De mister rutine, venner og trygghet.

Å bygge opp igjen skoler og trygge læringssteder er avgjørende – for barns utvikling og for å skape motstandskraft og håp.

Mens jeg står her og ser på grensen før jeg vender tilbake mot Kairo, ser jeg at de humanitære arbeiderne jobber med å klargjøre nødhjelp som skal inn til Gaza.

Lastebilene skal inn og gi folk ly og fylle deres grunnleggende behov.

Denne dagen tillater jeg meg å håpe på at vi er inne et vendepunkt.

Et vendepunkt som gjør at vi er på vei mot en løsning som gjør at palestinere og israelere kan leve i fredelig sameksistens i hver sin stat.