– Et år med fiasko og læring

Bendik Jakobsen Heggli står fast ved målet om VM-gull på hjemmebane, men erkjenner at veien er lang.

GRANÅSEN: Det lokale VM-håpet smiler etter sitt første hopp i lørdagens kontinentalcup.

Heggli lander på 136 meter og blir nummer 11. i førsteomgang. Det til tross for at han virkelig kjente på nervene da han satt på toppen.

– Jeg var så nervøs at jeg holdt på å tisse på meg, sier han til kompis Simen Kvarstad etter hoppet.

– Det var et greit andrehopp også, men jeg blir kastet under bussen rett og slett. Jeg har ikke sjans med de forholdene.

– Du hadde ingen oppdrift?

– Nei, det var så å si dødt da jeg hoppet, og det blir tungt fra bom 10. Det er helt katastrofe, syns jeg.

Fant aldri svar

Selv om følelsen var ok i begge hopp, ble det ingen opptur resultatmessig.

Vinteren han har lagt bak seg kan trygt beskrives på samme måte: Ingen opptur. Den ble alt annet enn han hadde ønsket seg.

I januar fortalte landslagshopperen at han hadde vært langt nede som følge av de sviktende resultatene.

Gjennom vinteren ble det kun ett verdenscuprenn - en 43. plass på Lillehammer. I kontinentalcupen, nivået under verdenscupen, stemte det heller ikke.

Sesongen sto i stor kontrast til det han opplevde gjennom vinteren 2022/2023. Da hadde Heggli sitt første år som landslagshopper og imponerte med sterke resultater i verdenscupen i Planica. Han ble nummer 13 og 19 i skiflyging og var i tillegg med å ta en tredjeplass i lagkonkurransen.

Forrige sesongs høydepunkt fant også sted i Planica, men denne gangen i form av en 4. plass på nivået under verdenscupen.

– Har du funnet noen svar på hvorfor det gikk slik?

– Nei... Jeg lette mye etter svar midt på vinteren der, men fant aldri noe. Jeg har aldri giddet å gå tilbake for å lete noe mer.

Nervøsiteten

Vinteren han har lagt bak seg må også ta sin del av skylda for nervøsiteten han kjente på før lørdagens konkurranse i VM-anlegget.

– Jeg har ikke konkurrert så mye i det siste, og i fjor var det ræva. Da blir man litt ekstra spent når man skal konkurrere igjen.

Heggli forteller at han gjennom sommeren har trent både mye og bra.

– Hoppingen begynner også å komme seg, men den trenger nok litt mer tid.

– Gjør du noen særlig endringer etter fjoråret?

– Jeg gjør egentlig ikke så mange endringer. Det er egentlig bare å sette seg litt tilbake og innse hvordan det gikk. Du får ikke gjort noe med det i etterkant uansett. Vi må bare prøve på nytt.

– Lang, men ikke uoppnåelig

Da resultatene var som verst i vinter, var han tydelig på at VM-gull på hjemmebane fortsatt var målet hans. Det er han nå også.

– Den ambisjonen står ennå.

Verdenscupsesongen starter på Lillehammer 23. november. Der har Heggli sannsynligvis gode muligheter for å delta på nasjonal kvote, slike han gjorde i fjor.

– Veien din til VM, hvordan er den? Hvor mye verdenscup trenger du?

– Det er vanskelig å si. Veien er fremdeles lang, men den er ikke uoppnåelig heller. Vi må bare fortsette å pushe på dag for dag. Bli bedre dag for dag så får man se.

Heggli konkurrerer på nytt i Granåsen søndag formiddag, sammen med flere andre lokale hoppere. Senere søndag er det et stjernespekket felt på kvinnesiden som setter utfor i hoppbakken.