Et angrep på en hel verden

AFTENBLADET MENER: På ett år har terrororganisasjonen Hamas klart å skape usikkerhet i en hel verden.

Palestinske krigere fra Hamas stod bak terrorangrepet på Israel i fjor. Foto: HATEM MOUSSA / AP / NTB

Mandag morgen er det ett år siden den palestinske gruppen Hamas startet en serie angrep mot mål i Israel.

Ett år har gått etter at Hamas skjøt rundt 5000 raketter mot mål i Israel, at sivile ble skutt og drept langs gatene, på en festival for ungdommer og i en kibbutz. Over 1100 personer ble drept. 250 gisler ble tatt med til fangenskap i Gaza. 132 av disse skal fremdeles være i fangenskap inne på Gazastripen.

På ett år har Hamas’ terrorangrep ført til at vi er på randen av en ny storkrig i Midtøsten. Etter et års angrep på Gazastripen, der mer enn 40.000 er drept, invaderte Israel i forrige uke sitt naboland i nord, Libanon. Etter at den shiamuslimske gruppen Hizbollah og Iran angrep Israel.

Hizbollahs rakettangrep mot det nordlige Israel har fordrevet 65.000 israelere fra sine hjem. Og støtten til statsminister Benjamin Netanyahu er på vei opp igjen, etter at den har vært fallende det siste året, siden han ikke har klart å frigjøre gislene fra Gaza.

USAs president Joe Biden har bedt om en våpenhvile, men det er ikke aktuelt for Netanyahu. Netanyahu har som mål å knuse Hamas, og nå Hizbollah og Irans atom-infrastruktur.

Den israelske lederen, som har en rekke korrupsjonsanklager hengende over seg, vet at det er krig og konflikter som holder regjeringen hans sammen. Nylig sa blant annet sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir at han ville velte regjeringen hvis den inngår våpenhvile.

Midt i alt dette skal en ny president velges i USA. Nå kan Midtøsten-spørsmålet igjen komme til å prege debatten. Sist gang det skjedde var i 1980, da den iranske revolusjonsgarden holdt 52 gisler i USAs ambassade i Teheran. Rett før valget prøvde president Jimmy Carter å få disse løslatt, men mislyktes. Republikaneren Ronald Reagan vant valget.

Biden har sagt at han vil gi sin fulle støtte til Israel etter Irans angrep. Dette kan påvirke stemmene til Kamala Harris. For eksempel i vippestatene Michigan og Pennsylvania, som er en stat med en betydelig andel arabisk-amerikanske velgere.

Akkurat nå er en politisk løsning ikke mulig å se.

Hamas’ terrorangrep for et år siden har ført til enorm lidelse på begge sider av konflikten, og det har veltet en hel verden ut i usikkerhet.