Espen Evjenth var på dansegulvet på London Pub i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022, da terrordømte Zaniar Matapour (46) åpnet ild på gata utenfor.
Flere av skuddene gikk inn vinduene på utestedet. Ett av dem traff Evjenth i hodet.
– Jeg danset, da det plutselig føltes som jeg ble slått i hodet med noe hardt. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde kontakt med fingrene mine, hendene, armene og beina. Lyset gikk, forteller Evjenth i sal 250 på Oslo tinghus.
Her vitner han i rettssaken mot Arfan Bhatti, som er tiltalt for å være hovedmannen bak terrorangrepet.
Stoppet i hjernen
Etter skuddet hadde truffet ham i hodet ble alt svart for Evjenth, før han våknet opp igjen på gulvet.
– Jeg husker at noen sa «Espen, du har blitt skutt», sier han.
Skuddet stoppet i hjernen hans.
– Så vidt jeg har skjønt er det et mirakel at jeg overlevde, sier Evjenth.
Evjenth er i dag leder i støttegruppa for de som ble rammet natt til 25. juni for tre år siden.
I retten forteller han om tankene han hadde da han lå på sykehus etter skytingen.
– Det første jeg tenkte var at det blir mer av det som er jævlig. Mer rasisme, mer homofobi og større avstander mellom folk, sier Evjenth.

Han vitnet i rettssaken mot Matapour i fjor, og fulgte saken fra start til slutt.
På spørsmål fra aktor Aud Kinsarvik Gravås om hvilke forventninger han har til den nåværende saken mot Bhatti, svarer en tydelig berørt Evjenth:
– Jeg er bekymret for hvilke krefter som kan settes i gang i samfunnsdebatten ved naturen til denne saken, og innvirkningen på mange av de 600 som var til stede da dette skjedde. Det er gørrtungt å være her igjen.
Uenig i forsvarerhypotese
I retten tirsdag lanserte Bhattis forsvarere en alternativ hypotese om bakgrunnen for angrepet: At Matapour ikke gjennomførte skytingen for å ramme skeive, men for å ramme politiet og PST som følge av hans oppfatning av deres involvering i en barnevernssak.

Evjenth er uenig i hypotesen.
– Det er en oppfattelse jeg fikk av konteksten av der jeg var da dette skjedde, sier han.
Evjenth viser til at London Pub er Oslos mest kjente samlingssted for skeive, og at Matapour stilte seg opp på gata utenfor og skjøt inn.
– Det er umulig å misforstå, sier han.
Varslet «lang forklaring»
Da rettssaken mot Bhatti startet tirsdag morgen, svarte han «nei, overhodet ikke» på spørsmål om han erkjenner straffskyld for medvirkning til grov terror.
Kåre Arvid Hesvik (60) og Jon Erik Isachsen (54) ble drept i skytingen for tre år siden, og ni andre personer påført skuddskader.
Bhatti er også tiltalt for forsøk på terrorforbund, ved at han skal ha diskutert attentatplaner mot daværende Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg, kidnapping av norske journalister og angrep på den norske ambassaden i Islamabad i Pakistan.

Også dette nekter Bhatti straffskyld for.
I utgangspunktet er torsdag og fredag denne uka satt av til Bhattis forklaring, men det kan være at han tar plass i vitneboksen allerede onsdag ettermiddag.
I retten tirsdag varslet han at han ville holde en «lang forklaring».
Fra gjengmedlem til islamist
Bhatti er straffedømt en rekke ganger tidligere, blant annet for psykisk medvirkning til at det ble skutt mot den jødiske synagogen på St. Hanshaugen i Oslo i 2006.
Se hele historien om Bhatti her:

Han var i mange år kjent som et sentralt gjengmedlem i Oslo, før han senere ble profilert som radikal islamist – blant annet som medlem av den ytterliggående islamistgruppa Profetens Ummah.
Det er satt av to måneder til rettssaken mot ham, som etter planen skal avsluttes i november.
Av habilitetshensyn rapporterer nyhetssjef Fredrik Kirkevold direkte til sjefredaktør Olav T. Sandnes i saker som omhandler Arfan Bhatti.