Erik (63) overlevde to døgn ved Trollstigen: – Som å bli født på ny

Det var den nederlandske turisten Erik som ble meldt savnet torsdag kveld etter han ikke kom tilbake fra en tur i området ved Trollstigen i Rauma.

To døgn senere ble han funnet i live, nedkjølt og gjennomsliten. Han befant seg da mellom Storgrovfjellet og Trollveggen.

Øyeblikket før han ble funnet, innså trebarnsfaren at dette muligens var slutten.

– Jeg husker det punktet rett før jeg ble funnet veldig godt. Jeg mediterte i 15 minutters tid og ble svært rolig. Det gikk opp for meg at denne historien kanskje ikke ville få en god slutt, sier Erik (63) på telefon til VG.

Han ønsker ikke å ha etternavnet sitt i avisen, men lar seg intervjue for å takke redningsmannskapene og gi VG-leserne innsikt i hvor små marginene kan være i den norske fjellheimen.

– Jeg kom til et punkt der jeg forsto at jeg trolig ville dø og at det var ok. Jeg tenkte jeg kanskje ville overleve én natt til og så ikke overleve. Etter at jeg ble reddet er det som å være født på ny.

Mandag 28. juli, to dager etter at han ble funnet, møter VG både Erik og redningskvinnen Anna Linnéa Storbråten (41) som først fant ham.

– Jeg følte at hun var en engel, sier Erik.

Erik retter også en takk til Røde Kors-koordinatoren som besluttet å sende Anna Linnéa til den mest krevende søketeigensøketeigenEt avgrenset område innenfor et større søkeområde som er spesifikt tildelt en søkeenhet eller personell i en redningsaksjon.. Samt til ektemannen hennes som er politimann og har hatt rollen som pårørendes kontaktperson.

Men allerede søndag besøkte Anna Linnéa nederlenderen for å få tilbake tøyet han lånte.

Hun ble møtt med en gigantisk klem.

Blodverdier som en maratonløper

Erik har tidligere fortalt historien sin til Åndalsnes Avis.

Overfor lokalavisen beskrev han følelsene rundt for hva som ventet ham på følgende vis:

– Jeg så tydelig for meg at her tok livet slutt og klarte faktisk å akseptere det. Nå er jeg bare overlykkelig over at jeg har fått en ny sjanse.

På sykehuset fikk fjellvante Erik vite at han hadde blodverdier som en person som nettopp har løpt et maraton – så mye hadde han beveget seg døgnene han var savnet.

Gjennomvåt i tåkeheimen

Erik var på norgesferie sammen med konen Leontine (58) og den yngste datteren Merel (18) da livet tok en vending han aldri vil glemme.

De hadde satt av gårde på tur til fjellet Stabbeskaret ved Trollstigen. Leontine og datteren besluttet begge å snu.

Da hadde Erik 2,5 kilometer igjen til toppen.

Turen på 5,16 kilometer én vei regnes som en krevende fottur med bratt stigning. Den tar rundt 4 timer og 35 minutter for folk med normal form, men kan ifølge lokale fort ta lengre tid.

Med en ullskjorte, et regntrekk og et halvt glass peanøttsmør i sekken, besluttet Erik seg for å fortsette alene.

På toppen av Trollveggen lot han seg fascinere av fire basehoppere, bekrefter han overfor VG.

Han ville gjerne få med seg at de hoppet og satte seg til å vente. Dette tok 45 viktige minutter mens været ennå var bra.

Men på vei ned fra fjellet skiftet været.

Plutselig befant Erik seg i tykk tåkeheim og havnet utenfor stien.

På dette tidspunktet var mobilen hans tom for batteri, men han fortsatte nedover uten å skjønne at han var på vei ned i feil dalføre.

Utover torsdagskvelden ble han gjennomvåt av regnet, og han forsto at han hadde gått seg bort.

Første natten tilbrakte han ved å holde seg i aktivitet for å holde varmen.

Trodde han var funnet

Allerede fredag morgen, etter én natt i fjellheimen, så Erik redningshelikopteret. Han vinket med regntrekket og gjorde seg så synlig som mulig.

Helikopteret var så nært at han var helt overbevist om at han var oppdaget.

Han ble værende på samme sted hele dagen, mens helikopteret kom og dro flere ganger.

– Mot kvelden innså jeg at jeg måtte være ute enda en natt. Jeg krøp sammen under en stein og prøvde å holde varmen ved å trekke regntrekket fra sekken over hodet, fortalte han lokalavisen.

Han vekslet mellom å sitte i fosterstilling i le mellom en stor stein og sin egen sekk og reiste seg med jevne mellomrom for å gjøre sett med knebøy.

Også lørdag trodde Erik igjen at han var funnet av helikopteret.

Men det ble aldri kastet ut noe tau.

– Nå innså jeg at det kanskje ikke kom til å ende godt. Jeg aksepterte alternativet om å ikke overleve.

Redningshelikopteret leter etter Erik ved Trollstigen lørdag formiddag. Foto: Arnt Morten Olsen

Erik ante ikke at over 100 personer lette etter han også på bakkeplan.

Han var kald og sliten. Ville han overleve en natt til?

Inne i seg kjente han at svaret trolig er nei.

Så fikk han øye på folk.

Det kjennes først uvirkelig. Klokken var da 13.40 lørdag 26. juli. Han hadde vært på beina siden tidlig torsdag morgen og savnet siden torsdag kveld.

– Uten de Røde Kors-frivillige hadde jeg ikke overlevd. Uten deres innsats hadde jeg fortsatt vært på fjellet. Vær så snill å få med at jeg gjerne vil takke dem, understreker Erik overfor VG.

Nederlandske Erik sammen med de to Røde Kors-søkegruppene som fant ham. Fremst til venstre for Erik sitter Anna Linnéa Storbråten (41) som oppdaget og var den første som kom frem til ham. Hun tok dette bildet med selvutløser. Foto: Anna Linnéa Storbråten / Rauma Røde Kors

Han ble sjokkert da det gikk opp for ham hvor massiv redningsaksjonen hadde vært.

Mannskap fra blant annet Røde Kors, Sivilforsvaret, Norsk Folkehjelp, droner og redningshunder bidro i søket. Tidvis var sikten deres bare 10–20 meter i tåken.

Erik kunne knapt tro det:

– Så mange mennesker som risikerte sitt eget liv for meg. Jeg var sjokkert, sier han til VG.

– Da AnnaAnnaAnna Linnéa Storbråten, frivillig i Rauma Røde Kors Hjelpekorps. fortalte meg at det hadde vært over hundre personer med både hunder og helikopter i fjellet de siste to dagene, følte jeg meg helt forferdelig.

– Bratt og ujevnt

Svenskfødte Anna Linnéa Storbråten (41) har bodd i Norge halve livet. Til daglig er hun helsemedarbeider og nattevakt.

På fritiden er hun frivillig i Rauma Røde Kors Hjelpekorps og blant dem som kjenner området der Erik ble funnet best.

Lørdag morgen fikk hun i oppdrag å gå først i søkegruppen bestående av henne selv og tre menn.

– Hvis man ikke kjenner dette fjellet, kan det være veldig vanskelig å finne frem. Terrenget er veldig bratt og ujevnt, med mye ur, sier hun til VG?

Anna Linnéa Storbråten og en noe medtatt Erik før hans retur til Nederland mandag 28. juli. Foto: Arnt Morten Olsen / VG

Anna Linnéa er opptatt av å få frem at det ikke er det minste rart at Erik gikk vill. Han er ikke en uvettig turist, mener hun, men tvert om «en ekstremt kunnskapsrik person».

– En annen turist hadde kanskje ikke klart disse dagene. Du må ha kunnskapen og den styrken Erik hadde for å klare å overleve.

– Snakker du da om fysisk eller mental styrke?

– Begge deler.

Foto: LIA Rauma/Stranda, Wenche Ertvåg, Norsk Folkehjelp Nordmøre

– Kan skje den beste

Erik gjorde alt rett da han først gikk seg vill, mener redningskvinnen.

Det mest unike grepet mener hun er måten han jobbet for å holde varmen ved små detaljer som å åpne sekken for mer lunhet og de mange knebøyene.

Å klare å holde hodet kaldt nok til å ta slike grep, er en bragd, mener hun.

– At han har klart å tenke slik er fascinerende. Det er mange ting han fortalte som ikke mange turgåere hadde tenkt på. Han er i god fysisk og psykisk form. At han gikk seg bort i fjellet, kan skje den beste.

Den uheldige turisten har ikke blitt skremt fra å besøke Norge igjen, forteller han VG.

Første natten sov han tungt. Andre natten svirret alle inntrykkene rundt i hodet hans.

– Jeg vet ikke hvordan jeg føler meg. Jeg vet ikke om noen reaksjoner vil komme, om jeg vil få søvnløse netter. Første natten sov jeg godt, men ikke i går. Hodet mitt svirret Men jeg er fysisk og mentalt fin, forsikrer Erik.

Datterens ord

At han avslutter ferien før tiden og vender hjem til Nederland nå, skyldes hensynet til familien.

– Dette er svært traumatisk for kona og datteren min, men for meg er det annerledes. Jeg er bare lykkelig over å være i live.

Erik er fryktelig lei seg for belastningen hendelsen har påført dem han elsker.

– Min yngste datter sa: «Nå vet jeg hvordan det blir når du virkelig dør».

– Hva følte du da?

– Fryktelig. Det var sterkt å høre. Men hun er en sterk jente.

Tåken skapte store utfordringer for letemannskapene under redningsaksjonen. Bildet er fra lørdag 27. juli, tatt like før Erik ble funnet. Foto: Rauma Røde Kors

At han overlevde skyldes en kombinasjon av hell og kunnskap, mener Erik selv.

– Anna sier til meg at «du er sterk og en helt». Ja, jeg er kanskje sterk og jeg har overlevelseserfaring, men det var så mange øyeblikk jeg kunne ha falt hundrevis av meter. Du må ha så mye flaks, understreker han.

– Jeg mistet stien, batteriet, fikk storm. Jeg kunne ha dødd når som helst. Det var mye hell.

Norgesvennen forsikrer om at han ikke har inntatt sitt siste fjell:

– Jeg elsker Norge. Jeg vil komme tilbake, kanskje neste år. Men akkurat nå er det på tide å reise hjem.

Se video: Utfører spektakulært hopp: –⁠ Eksepsjonell!