Er verden klar for Trump?

Det begynner å dra seg til i USA. Om mindre enn tre uker har landet en ny president.

Det slående med valgkampen så langt, er hvor lite bevegelse det er i velgergruppene, i hvert fall etter at Kamala Harris ble presidentkandidat for Demokratene.

Attentatforsøk på Trump, Harris gode debatt og omstridte visepresidentkandidater til tross; kandidatene ser ut til å ligge helt likt og valget vil etter alt å dømme avgjøres av en drøy million amerikanske velgere i vippestatene.

Disse velgerne avgjør ikke bare hvem som skal styre deres eget land, de påvirker også verdens videre skjebne.

Uforutsigbart

De største endringene kommer om Donald J. Trump vinner valget, men la oss ikke heller ta for gitt at alt blir som før med Kamala Harris i Det hvite hus.

Mer om hennes utenrikspolitikk senere.

Trump har lært av sist gang han hadde makten. Det har folkene rundt ham også.

Og de endringene skjer hvis Republikanerne også får makten i Senatet og Representantens hus, de to kamrene som utgjør Kongressen i USA.

For det første vil han bringe inn en uforutsigbarhet i et system som lever av lange beslutningslinjer og tillit. Trump liker ikke internasjonale organisasjoner og avtaler.

Han foretrekker avtaler med to parter, særlig hvis han har inntrykk av at USA eller han selv kommer best ut av avtalen.

Det er Europa og Ukraina som kommer til å merke det mest dersom Trump vinner.

Våpenstøtte til Ukraina er upopulært i deler av hans velgerskare, og han har gjort det klart at han vil ha på plass en avtale raskt.

Trump har ifølge den siste boka til journalist Bob Woodward hatt flere samtaler med Vladimir Putin etter at han gikk av som president.

Han vil kunne presse fram en forhandlingsløsning der Ukraina må gi fra seg områdene som er okkupert av Russland, mens rest-Ukraina må være nøytralt. Det vil gjøre det som er igjen av landet sårbart i årene som kommer.

Dette vil ikke bare ramme Ukraina. Det vil også ramme den kollektive avskrekkingen de aller fleste europeiske landene er avhengige av for å stå imot Russland framover.

Troen på at Nato fungerer vil i beste fall svekkes, og kan også fullstendig ødelegges med Trump ved makten.

Man må også anta at dagens samling rundt Ukraina-støtte i Europa vil sprekke ganske raskt opp.

Derfor skal man være varsom med å anta at Norge og USA har et like godt forhold uavhengig av hvem som regjerer.

Det er sant at vårt forhold til USA er solid og står på egne ben. Sist gang Trump hadde makten ble det militære samarbeidet styrket, ikke svekket.

Norge spiller en viktig rolle for eksempel med kontroll og overvåkning av strategiske russiske ubåter.

Det har verdi, men det er en fattig trøst hvis resten av det europeiske og amerikanske sikkerhetssamarbeidet rakner eller varig svekkes.

Nato-støtte

Kamala Harris har vokst opp i California, er barn av innvandrere fra Jamaica og India. Hun har ingen politisk erfaring fra Den kalde krigen slik Joe Biden har.

Hun trekkes ikke naturlig mot Europa, men til forskjell fra Trump ser hun verdien av allianser og har gjort det helt klart at hun vil fortsette å støtte Ukraina.

Hun har også markert seg med sterk støtte til Nato. Jeg tror mange statsledere vest for Moskva-elven vil trekke et lettelsens sukk om hun vinner valget.

En Trump-seier vil også styrke den høyrepopulistiske bølgen som allerede preger Europa.

Det bringer inn en ny uforutsigbarhet i systemet som har holdt Europa trygt og uten store kontinentale kriger inntil de siste årene, uten at Jugoslavia-krigene er glemt.

Det vil også ytterligere svekke demokratibevegelsene rundt om i verden og rettsordenen internasjonalt. Hvorfor samarbeide i kompliserte internasjonale organisasjoner når man kan få det som man vil andre steder?

Slik vil flere av de større statene være fristet til å tenke, og et slikt stormaktsspill passer en åpen økonomi som den norske dårlig.

Hva som vil skje i Midtøsten, er kanskje vanskeligst å se for seg.

Muligens er det her Harris vil skille seg mest fra sin forgjenger Joe Biden, som har stått last og brast med Israel det siste året.

Liker ikke pågående krig

Harris har ytret tydelig at palestinerne fortjener en stat, hun hadde vansker med å kalle Benjamin Netanyahu en alliert og vet at det er krefter i hennes eget parti som vil at hun skal gå lenger.

Trump har stilt seg tydelig på den israelske høyresidens side og skal ha reparert det som ble et vanskelig forhold med Netanyahu.

Han liker derimot dårlig pågående krig og ustabilitet, og akkurat nå er det vanskelig å se hvilke langtidsløsninger israelerne tilbyr.

Når man styrer verdens mektigste land vil man bli lyttet til, særlig som nyvalgt president.

Mer komplisert

Der Harris og Trump ikke skiller seg så tydelig, er på Kina-politikken.

Det vil være en annen språkbruk med Trump og mer støy, men det er bred enighet i amerikansk politikk om å forsøke å begrense Kinas makt og innflytelse.

Kanskje vil Kina foretrekke å forholde seg til Harris som er mer tradisjonell i stilen, men vi må anta at de to gigantene i verden vil være i konfrontasjon også de neste fire årene.

Verden er mer komplisert enn den var.

USA har ikke lenger alltid siste ord slik de hadde i tiårene etter Sovjetunionens fall. Men hvis du har lurt på om det er noen grunn til å bry deg om hvem som vinner det amerikanske valget, er svaret altså ja.

De amerikanske velgerne bestemmer hvilken retning deres eget land skal ta, men påvirker også sterkt hva slags verden vi alle sammen skal leve i.