Er varmerekordene i fjor et tegn på at oppvarmingen plutselig skyter fart? Nå har forskerne svaret.

Var temperaturrekordene i fjor et tegn på akselererende global oppvarming? Klimaforskerne ved Cicero ble overrasket over svaret.

På overflaten ser det idyllisk ut. Men 10. juli i fjor holdt vannet på Hollywood Beach i Florida en temperatur på nesten 40 grader. - Som å svømme i suppe, mente badegjestene. Foto: Wilfredo Lee / AP / NTB

Fjoråret ble det varmeste målt på kloden, med god margin: 0,15 grader høyere enn forrige rekord. Også i havet var det rekordvarmt.

Temperaturhoppet var kraftig og kom uventet, og fikk klimaforskere verden over til å spørre seg hva de hadde oversett.

Påvirkes temperaturen kraftigere enn vi har trodd av våre klimagassutslipp? Eller har luftforurensing bremset oppvarmingen mer enn man har lagt til grunn?

Det lå an til å bli varmt, men...

Det var flere naturlige og logiske forklaringer på at 2023 ville bli et varmt år:

• Klimagassutslippene fører som kjent til global oppvarming.
• Mindre utslipp av forurensende partikler fra Kina og skip gjør det paradoksalt nok også varmere. Partiklene har en skjermende effekt og reduserer mengden sollys som treffer jordoverflaten.
• I tillegg gikk vi fra en periode preget av værfenomenet La NiñaLa NiñaVærfenomen som opptrer med ujevne mellomrom og gir unormalt lav overflatetemperatur i områder i Stillehavet. Motsatsen til El Niño., som normalt gir litt kaldere temperaturer globalt, til El NiñoEl NiñoVærfenomen som normalt opptrer med to til syv års mellomrom. Fenomenet gir uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. , som har motsatt effekt.

Problemet var bare at selv ikke disse faktorene til sammen forklarer det plutselige temperaturhoppet.

Alarmen gikk

Det fikk blant annet den tidligere NASA-forskeren James Hansen til å advare om at den globale oppvarmingen skyter fart. Han var blant de første til å slå alarm om global( oppvarming på 80-tallet.

I november publiserte han en forskningsartikkel sammen med 17 andre forskere der de hevder at klimaet er langt mer sensitivt for våre utslipp enn det FNs klimapanel har lagt til grunn.

– Jeg var også litt i den leiren, for dette så ut til å ligge langt utenfor alt vi har sett tidligere. Men vi må puste med magen, sier klimaforsker Bjørn Samset.

I jakten på svar har han undersøkt hvordan naturlige variasjoner i overflatetemperaturen i de forskjellige store havområdene påvirker den globale gjennomsnittstemperaturen.

Artikkelen, som han skrev sammen med kolleger ved Cicero og universitetet i Reading i England, er nylig publisert i tidsskriftet Nature.

El Nino er det mest kjente eksempelet som fører til slike temperaturvariasjoner. Værfenomenet gjør at det store Stillehavet blir varmere enn vanlig.

Det fungerer som en slags radiator, som sprer varmere luft til andre deler av verden. De andre, store havområdene har også sine egne variasjoner.

– Noen år er de litt varme, andre litt kalde, og det varierer litt fra sted til sted hvor stor innvirkning de har på overflatetemperaturen andre steder på jorden, sier Samset.

Figuren viser den oppvarmende effekten fra de ulike havområdene. I 2023 var denne rekordstor. Foto: Cicero

Fryktet noe helt annet

Og her fant forskerne forklaringen:

I 2023 var alle de store havområdene i en spesielt varm periode – samtidig.

Dette skjer sjelden, men er ikke helt unikt: Samme fenomen oppsto både i 1952, 1969, 1998, 2016:

Og selv om flere av havområdene er rekordvarme, er de ikke varmere enn at det kan forklares med naturlige variasjoner og drivhuseffekt.

Med ett unntak: Atlanterhavet nord for ekvator. Her finner forskerne ingen år tidligere hvor varmeeffekten er like stor.

– Men vi ser ikke noe til noen veldig raske endringer for 2023 som vi ikke har sett tidligere. Det er betryggende, sier Samset.

– Var det dette dere trodde dere ville finne?

– Vi fryktet å finne noe helt annet, for argumentene for hvorfor dette så dramatisk ut, var velbegrunnede.

Den blå linjen i grafen under viser at utviklingen ser mindre dramatisk ut når man korrigerer for svingningene i havtemperatur:

– Utelukker funnene deres at det ligger noe mer ukjent og dramatisk bak temperaturhoppet i fjor?

– Det utelukker ingenting, men når de kjente faktorene er nok til å forklare det, er det ikke noen grunn til å lete etter noe ukjent, sier Samset.

– Vet hva som skal til

– Avkrefter dette teorien til Hansen om at 2023 viser at oppvarmingen eskalerer?

– Ja, det mener jeg egentlig. De gjør noen antagelser om hvor følsomt klimaet er for endringer i luftforurensning. Men vi avkrefter at det var noe dramatisk som slo inn i 2023.

Samset understreker at temperaturutviklingen i fjor uansett var eksepsjonell.

– Vi prøver ikke å avdramatisere de klimaendringene som er, men vi må ta hensyn til alle faktorer. Den interne variasjonen fra år til år blir av og til litt stemoderlig behandlet, sier han.

– Men disse funnene er likevel en liten gladmelding?

– Ja, for så vidt. Det betyr at vi fortsatt er der at vi vet hva som skjer, og hvorfor det skjer. Det er ikke noen nye skumle faktorer. Og vi vet hva som skal til for å stoppe det, sier Samset.