Er russetiden virkelig for alle, eller bare for noen få?

18 hours ago 5



Som elev på Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) har jeg merket presset rundt russetiden helt siden jeg startet på skolen.

Foto: Kyrre Lien / NTB

Russetiden er ment å være en feiring av avsluttet skolegang, men for mange handler det mer om status enn om fellesskap og glede. Fra første dag på videregående kjenner man på forventningene rundt hva man "bør" gjøre for å passe inn i det rette miljøet og være en del av de mest ettertraktede russegruppene. Dette statusjaget skaper et unødvendig press som kan gjøre russetiden vanskelig å glede seg til for mange elever.

Derfor støtter jeg Agder fylkeskommunes forslag om å flytte russetiden til juni, etter at skolen er ferdig. Dette vil gi en mer strukturert og inkluderende ramme for feiringen. Forslaget om å korte ned russetiden til én uke og redusere fokuset på prestisje er akkurat det vi trenger. Det gir oss en sjanse til å feire på en måte som handler mer om samhold enn om hvem som tilhører de mest populære gruppene eller deltar i de mest eksklusive arrangementene. Dette er ikke et forslag som fremmer utenforskap; tvert imot, det er et forsøk på å jevne ut de sosiale forskjellene som allerede er så tydelige. På KKG, som på mange andre skoler, er det tydelig at dagens russetid handler mye om å oppnå status. Russegruppene, spesielt de som kjører busser eller er kjent for å arrangere store fester, skaper forskjeller blant elevene. De som ikke får plass i en slike gruppe og for de som ikke finner sin plass, blir russetiden en tid preget av utenforskap i stedet for glede.

For min del velger jeg heller å være vandrer, for da slipper jeg presset som kommer med å tilhøre en spesifikk gruppe. Dette valget gir meg muligheten til å fokusere på hva russetiden egentlig burde handle om – å feire avslutningen av skolegangen sammen med venner, uten å bli dratt inn i statusjag eller konkurranse.

Forslaget fra fylkeskommunen kan bidra til å redusere det ekstreme fokuset på status. Hvis vi flytter russetiden til etter eksamen og gjør den kortere og enklere, kan flere føle seg som en del av fellesskapet. Samtidig gir dette oss muligheten til å kombinere feiringen med fellestiltak som er åpne for alle. Tenk om vi kunne hatt arrangementer som samler alle elever, som konserter, filmkvelder eller aktiviteter på tvers av skolene. Slike tiltak vil gjøre det lettere å delta for de som ellers ville følt seg utenfor, og samtidig skape en tryggere og mer inkluderende feiring.

Noen sier at russen vil "gjøre som de vil uansett", og at det ikke hjelper å endre strukturen rundt feiringen. Men dette er ikke en god unnskyldning for å la være å prøve. Selv om noen kanskje vil arrangere egne fester utenfor skolens rammer, betyr ikke det at vi ikke bør jobbe for en bedre modell for flertallet. Det å flytte russetiden og legge til rette for felles, inkluderende arrangementer vil gi flere en sjanse til å delta på sine egne premisser, uten å kjenne på presset om å være en del av "de rette" gruppene.

Som elev som har fulgt med på hvordan russetiden fungerer i dag, mener jeg at dette forslaget fra fylkeskommunen er et steg i riktig retning. Det er på tide å endre en feiring som skaper utenforskap, og heller jobbe for en russetid der alle kan være med – uansett hvilken gruppe de tilhører. Vi trenger en russetid som handler om fellesskap, ikke konkurranse. Dette forslaget er akkurat det vi trenger for å komme dit.

Read Entire Article