Er potetens tidsalder forbi?

3 days ago 6

TROND GRAM

historiker og forfatter av boken «Potetlandet»

I permafrosten på Svalbard ligger det globale frøhvelvet. Det er verdens største lager for frø av matplanter. Det er som et bankhvelv, men innholdet er vesentlig mer verdifullt enn penger og gull.

Der er det deponert 1,3 millioner frøprøver av planter som brukes til matproduksjon og landbruk. En slags sikkerhetskopi av den globale matproduksjonen.

Blant de mange frøene som oppbevares der er også frø av typen Solanum tuberosum. Allment kjent som poteter.

I vår var det potetkrise. Fjorårets ekstremvær gjorde kraftige innhogg i bøndenes potetavlinger. Poteter ble solgt til rekordhøy kilopris og det ble spådd potetgullkrise om ikke noe ble gjort.

I Norge! Som har vært så godt som selvforsynt med poteter siden den ble populær her til lands på begynnelsen av 1800-tallet. Vi klarte ikke å forsyne oss selv med det norskeste av det norske: Poteten.

Vi har dyrket poteter de siste 270 årene her til lands. I rundt to århundrer var poteter den viktigste matplanten.

Det ble dyrket mer poteter enn korn og poteten lå på matfatet til de aller fleste nordmenn i generasjoner. I årene etter krigen ble det dyrket potet på nesten 200 000 gårdsbruk.

Poteten har med andre ord en selvskreven plass i norsk kulturhistorie.

På ett tidspunkt på begynnelsen av 1960-tallet snudde det og poteten forsvant gradvis fra norske gårder og matfat.

Mens det i 1959 ble dyrket mer enn én million tonn poteter i Norge, var tilsvarende tall i 2023 315 000 tonn og det dyrkes bare potet på rundt 1300 gårdsbruk.

På slutten av 1950-tallet konsumerte den jevne nordmann over 90 kilo poteter. Kokte, stekte eller bakte. I fjor var tilsvarende tall 17,5 kilo.

Som jeg skriver i min bok «Potetlandet – en fortelling om Norge» – spiser vi mer fritert potet, potetgull, chips og lignende, enn bakt, kokt eller stappet potet.

Den lille knollen er i ferd med å bli en fremmed fugl på norske matfat, utfordret som den er av pita, pasta og pizza.

Det har gitt økt variasjon, kulinarisk og næringsmessig, i den tradisjonelle norske kosten, samtidig som poteten blir stadig mer perifer.

Endringer i kosthold er ikke nytt. Poteten er selv en nykomling i et norsk kosthold som frem til for 200 år siden nesten utelukkende var basert på korn.

Da poteten ble introdusert, og etter hvert vanlig på norske jorder og matfat, ble kostholdet litt mer variert og den stadig tilbakevennende faren for hungersnød ble så godt som eliminert.

De siste to århundrene har derfor poteten, sammen med fisken, vært ryggraden i norsk matvareberedskap.

Poteten er imidlertid utfordret fra flere hold. En ting er endringer i kostholdet. En annen og minst like krevende utfordring er klima og ekstremvær.

I fjor var det ekstremværet Hans som ødela for mange potetbønder. I år er tørråte et problem, blant annet i Valdres.

Disse utfordringene er ikke nye, vi har hatt både tørråte og ekstremvær tidligere, men været blir villere og potetsykdommene mer resistente mot sprøytemidler.

Det er stadig færre bønder som ønsker å satse på potetdyrking og de som gjør det må dyrke på stadig større areal for å få lønnsomhet. Da blir investeringene større og dermed øker også risikoen for å tape mye penger, hvis noe går galt.

I fjor tapte for eksempel potetbonden Henrik Basberg på Averøen gård ved Tyrifjorden fem millioner kroner da 1000 tonn poteter gikk tapt på grunn av flom.

En bonde tåler ikke mange sånne år før vedkommende må gi seg.

Hva tenker du?Spiser du poteter? aJa, uten potet – ingen middag!bNei, potet smaker ingenting og er helt unødvendig.cElsker pommes frites og potetgull.

Potetproduksjonen er viktig for beredskapen. Den gir høy avling i forhold til arealet den dyrkes, er sunn, allsidig og rimelig, den passer godt i det norske klimaet og er i tillegg klimasterk og viktig for matsikkerheten i Norge.

Pandemien førte til økt oppmerksomhet rundt norsk matvareforsyning. Hva skulle folk spise om grensene ble stengt, og vi ikke fikk nok mat til landet?

Norske beredskapslagre var skrinne, og folk begynte å hamstre.

I et land som bare produserer rundt halvparten av mengden som trengs for å dekke sitt eget behov av matkorn, førte det til at matvareberedskapen ble satt ytterligere på prøve, noe Riksrevisjonen påpekte i en rapport i oktober 2023.

Blir poteten til slutt forvist til det globale frøhvelvet på Svalbard? Foto: Lise Åserud / NTB

Norges avhengighet av importert mat gjør oss sårbare hvis det skulle skje store endringer i de internasjonale matsystemene, og tilgangen på mat og fôr blir vesentlig mindre.

Samtidig pekte man i rapporten på poteten som en relativt energirik matvare som kan ha stor betydning for den totale selvforsyningen. Poteten kan derfor fortsatt spille en viktig rolle i matvareberedskapen.

Imidlertid vil potensialet for å øke selvforsyningen blant annet være avhengig av at forbrukerne ønsker å kjøpe mer norske poteter.

Det ser det ikke ut til at de vil for øyeblikket.

Hvis potetbøndene ikke får avsetning på sine avlinger, er det færre som våger å satse på potetdyrking.

Dermed forvitrer kunnskapen. Hvis færre kan dyrke potet, blir den enda mer utsatt og vi er inne i en ond sirkel.

Risikerer vi at den norske poteten til slutt blir forvist til frøhvelvet på Svalbard?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article